KVINNEKAMP : Slett ikke enestående eksempel på hvor galt det kan gå når mannlige intellektuelle ikke har tatt inn over seg kjønnsperspektivet. Foto: AP Photo / NTB Scanpix
KVINNEKAMP : Slett ikke enestående eksempel på hvor galt det kan gå når mannlige intellektuelle ikke har tatt inn over seg kjønnsperspektivet. Foto: AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Simone de Beauvoir

Skriver Beauvoir ut av historien

Franske François Dosses tobindsverk «La saga des intellectuels français» gir knapt plass til Beauvoir.

Kommentar

Feiringen av 50-årsjubileet for studentopprøret i 1968 har ikke tatt helt av. Likevel er det kommet flere bøker der 68-ere fremstiller sin generasjon som selve omdreiningspunktet i etterkrigshistorien. Det tydeligste eksemplet er franske François Dosses tobindsverk «La saga des intellectuels français».

Mens første bind handler om perioden fra krigens slutt til 1968, tar andre bind for seg åra fra 1968 til murens fall. Det mest slående er likevel at forfatteren ikke har tatt høyde for kvinners kamp for likestilling i sin historie.I Frankrike fikk kvinner stemmerett i 1944 og først i 1965 kunne gifte kvinner åpne egen bankkonto uten mannens samtykke. På 1970-tallet ble abort tillatt og mødre fikk foreldrerett til sine barn. Likevel utgjør ikke feminismen en rød tråd på linje med eksistensialismen, marxismen, strukturalismen og postmodernismen i bokas idéhistoriske beretning.

I stedet skriver Dosse om den ene mannlige intellektuelle etter den andre. Han begynner med Jean-Paul Sartre og Albert Camus, fortsetter med Claude Lévi-Strauss og Michel Foucault, og ender med André Glucksmann og Bernard-Henri Lévy. For å nevne seks av de omkring 1500 omtalte mennene.Begge bindene har også fyldige bildelegg. I første bind er det funnet plass til to kvinner, i andre til fem. Av de hundre fotografiene, er sju av kvinner, deriblant av Simone de Beauvoir, Marguerite Duras og Julia Kristeva.

Fraværet av kjønnsperspektivet er mest påtakelig i selve framstillingen. Første bind åpner med 150 sider om hvordan Sartre ble en ledende intellektuell på 1940- og 50-tallet. Så kommer kapitlet om Beauvoir. Det handler ikke bare om utgivelsen og mottakelsen av «Det annet kjønn» i 1949, men også om betydningen boka har hatt helt fram til i dag. Alt sammen klemt sammen på femten sider!

Allerede i kapitlets andre avsnitt tvinges framstillingen inn i et snevert, maskulint perspektiv. «Som for hennes kompanjong Sartre, kom også Beauvoir til å betale en høy pris og bli møtt med de mest avskyelige skjellsord». Å dømme av de eksemplene som nevnes, ble hun møtt med helt andre angrep enn ham. «Det annet kjønn» ble satt på den katolske kirkes liste over forbudte bøker. Den ble også forbudt i Sovjet, østeuropeiske stater og i Portugal. Bokhandlerkjeden «Les librairies du Nord» fant den så obskøn at den nektet å selge den.

Nobelprisvinneren François Mauriac satte i gang en hetskampanje mot boka i avisa Le Figaro. Han skrev også til en av Beauvoirs kolleger at han «hadde lært alt han trengte å vite om fitta til sjefen». I tillegg ble hun anklaget for å være nymfoman, lesbisk, ufruktbar, hemmelig mor og frigid, og fikk en rekke tilbud om å bli kurert for sine seksuelle nevroser.

Likevel hevder den franske 68-ern at angrepene Beauvoir ble utsatt for ikke var annerledes enn de Sartre møtte. Han ser ikke at Sartre ble møtt med filosofisk og ideologisk kritikk, mens Beauvoir ble kritisert for å være kvinne og skrive om det hun kalte «kvinnens situasjon». Slik blir en Sagaen om de franske intellektuelle et slående, men slett ikke enestående eksempel på hvor galt det kan gå når mannlige intellektuelle ikke har tatt inn over seg kjønnsperspektivet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.