OM EROTIKK: Den ungarske Nobelpris-kandidaten Peter Nadas har noen makeløse, erotiske skildringer i sine litterært sett svært avanserte romaner. Han har et bevisst forhold til forskjellen på litteratur og pornografi. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
OM EROTIKK: Den ungarske Nobelpris-kandidaten Peter Nadas har noen makeløse, erotiske skildringer i sine litterært sett svært avanserte romaner. Han har et bevisst forhold til forskjellen på litteratur og pornografi. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Skriver forfattere om sex for å pirre eller for å gjenspeile livet?

Erotiske skildringer i bøker er ikke noe nytt.

For to år siden skjedde noe merkverdig: Skriftlige seksualskildringer fikk sin renessanse. E.L. James utga første bind av «Fifty Shades of Grey», som ble en bestselger verden over — midt i en tid der pornografi på film i praksis er sluppet fri.

Men erotikk i bøker? En tradisjon som går tilbake til antikkens greske diktere, Bibelens forfattere, til romeren Ovid, til Boccaccio og Rabelais, til James Joyce og D.H. Lawrence, eller i Norge; Hans Jæger, Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Snakker vi om en rehabilitering av språkets makt?

I motsetning til de fleste andre områder i tilværelsen, er de erotiske erfaringer fortsatt noe hemmelig, noe de fleste holder for seg selv. Samtidig er det helt selvfølgelig at alle mennesker har seksuelle lyster som de får utløp for på forskjellig vis. Den som vil skildre menneskelivet i alle dets fasetter, kommer ikke utenom seksualiteten.

Agnar Mykle forsøkte å integrere erotikken i sin skildring av romanfiguren Ask Burlefot. Han ble trukket for retten, men frikjent. Jens Bjørneboe skrev utelukkende om seksuelle tildragelser i sin roman «Uten en tråd». Han ble dømt.

Var Mykles bok et diktverk, mens Bjørneboe skrev pornografi? Heldigvis er vi forbi den tida da rettsvesenet satte seg fore å ta slike avgjørelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange forfattere er erotikken både pinlig og problematisk. Det fins egne kåringer av årets dårligste sexskildring. Fortsatt skriver enkelte forfattere for å pirre (særlig i skyggen av «50 shades...»).

På den andre siden imponerer en forfatter som den ungarske Nobelpriskandidaten Peter Nadas i gigantverket «Parallelle historier» med opptil 30 sider lange episoder som bryter ny mark i den erotiske diktekunsten. Les selv, det er helt vilt! Men Nadas skriver ikke for å skape lyst, slik den pornografiske forfatter gjør det. Han gjør det for å trenge dypere inn i menneskets vesen.

I den Bragepris-premierte «Norsk etymologisk ordbok» har Yann De Caprona en sekvens under stikkordet «banning». Tabuord kommer i større og større grad inn i språkforskningen. De Caprona forklarer noen av de ordene som kunne være aktuelle i forbindelse med seksualskildringer. Der kan vi lese at fitte er et ord av «omdiskutert opprinnelse», men at det trolig kommer via svensk fra middellavtysk vütte.

Kuse derimot er «kanskje beslektet med kusma, noe oppsvulmet». Både knulle og pule har paralleller i svensk, henholdsvis knussla (være litt gjerrig) og pula, mens pikk kommer fra norrønt («pikkr, beslektet med pigg»). De Caprona bemerker ellers at å ha baller betyr å «ha mot», eller egentlig «ha testikler». Men også ordet kujon, som betyr «feiging, usling», kommer pussig nok fra samme opprinnelse, italiensk coglione, avledet av latin; coleus.

Ordene er der, men hvordan bruke dem? Erik Bystad utgir i disse dager boka «Den erotiske Shakespeare», om dikterens bruk av vulgære ord og hans bruk av sex som motiv. Fartein Horgar kom i 2003 med «en håndbok i pornografi», med tittelen «Bare henfallen til nytelse» (2003). Han deler de pornografiske forfatterne opp i tre; Eventyrerne, som går inn for å erobre nytt land, livsnyterne, som boltrer seg i den rene lyst, og mystikerne, som forsyner seksuallivet med en filosofisk eller religiøs overbygning.

Vi må vel bare innse det: Sex er kommet for å bli. I likhet med diktekunsten.

• Les en større artikkel om sex i litteraturen i dagens papirutgave av Dagbladet.