OM KVINNER: Hanne Ørstavik skriver om kropp og seksualitet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OM KVINNER: Hanne Ørstavik skriver om kropp og seksualitet. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Skriver om forfatter som vil bli bedre kjent med underlivet sitt: - Jeg blåser i om du tror det er meg

Hanne Ørstavik skriver om kvinner og seksualitet.

(Dagbladet) I dag kommer Hanne Ørstaviks siste roman «Over fjellet». Det er den tredje romanen der Ørstavik utforsker kjærligheten, seksualitet og kropp.

Boka «Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux» fra 2013 handler om det å møte kjærligheten. Romanen «På terrassen i mørket» som kom året etter, handler om bruddet. Og den nye romanen handler om det som skjer etter bruddet.

- Den handler om kjærlighet, kropp og seksualitet når du er alene. Samtidig er det en lengsel etter en relasjon, tilhørigheten, å være naken og helt nær , sier Ørstavik (47).

Forfatteren, som har utgitt 13 romaner og er oversatt til flere enn 20 språk, er på et raskt besøk i Norge. Det siste året har hun bodd og arbeidet i Milano.

Bulgarske Barbara

Handlingen i «Over fjellet» er også fra sørligere breddegrader, fra Paris og Spania. Du møter de tre kvinnene Wilma, Leonie og Irma, som har det til felles at de alle skal gå den samme fjellturen i Sør-Frankrike.

Sistnevnte har bestemt seg for å gå metodisk til verks for å finne ut av sin egen kjærlighetsevne.

Forfatteren Irma reiser til Paris for å lære mer om underlivet sitt av bulgarske Barbara, som har en hånddukke av en fitte på kontoret, med klitoris i rød frotté.

«Jeg tenker på hvor komisk det er, at her sitter vi, to voksne kvinner, med en hånddukke av fitta mellom oss, men det virker ikke som Barbara synes det er noe å smile av, verken i situasjonen eller livet generelt,» skriver Ørstavik.

Det er morsomt, og dypt alvorlig samtidig.

- Forfatteren ønsker å komme i berøring med det som er virkelig. Hun vil finne ut om hun kan elske også rent fysisk, rent seksuelt. Finnes det noe jeg ikke vet om fitta mi? Er det noe som kan åpnes i større grad, så jeg i større grad kan elske? Sier Ørstavik.

Vrimler av småjenter

Hovedkarakteren vil så gjerne kunne elske med hele seg. Tro at hun er verdt å elske. Barbara finner ut at forfatteren har spenninger i underlivet. Hun foreslår massasje. Men spenningene går dypere, til barndommen.

- Det er tre hovedpersoner i boka, men i dem vrimler det av småjenter som trenger å bli møtt og sett, sier Ørstavik.

I begynnelsen av boka ser hovedpersonen Irma bilder av seg selv, som hun ikke orker å se på. Hun er tretten år og føler seg feit. Hun forakter seg selv.

Men hun forstår at relasjonen til barnet inni seg er helt avgjørende for å kunne ta imot kjærlighet.

- Det går an å bli glad i den lille jenta som du bare syntes var feit og stygg. Og hun finnes fortsatt inni deg. De vi var, er oss. Men de vi var, kan vi begynne å se på en ny måte.

Debatten om virkeligheten

Forfatter-karakteren i boka har vokst opp i Finnmark og Oslo, i likhet med Ørstavik selv.

Ørstavik har aldri lagt skjul på at hun bruker egen barndom og erfaringer i bøkene sine. Boka «På terrassen i mørket» kom etter at hun selv hadde opplevd et samlivsbrudd.

I 2006 sto hennes tidligere venninne Solveig Østrem frem og sa at hun følte seg krenket fordi hun mente at hun gjenkjente seg i boka «Like sant som jeg er virkelig».

Ørstavik selv har tidligere sagt at hun er «hensynsløs» når det gjelder å bruke sine egne erfaringer.

- Mitt utgangspunkt er at jeg skriver romaner, og det er veldig viktig for meg at det er en roman. Jeg skriver for å undersøke noe jeg ikke vet. Det er ikke et referat. Romanen er et helt eget sted, et laboratorium. Og det er viktig for meg at det ikke handler om meg. Men jeg blåser i om du tror det er meg, sier Ørstavik.

- Lov å skrive det du vil

Forfatteren sier hun ikke kan bekymre seg for «hva tenker han» og «hva tenker mamma og pappa», «tror de at de kan kjenne seg igjen?»

- Hvis jeg slipper andre inn i skriverommet mitt, kan jeg ikke skrive. Da har jeg ikke friheten til å undersøke disse tingene, sier hun.

- Andre kan oppleve det som vondt?

- Jeg mener det er viktig hva du kaller det. I en roman har du lov til å skrive det du vil. Romanen er ikke skrevet for din krets. Litteraturen er skrevet for et mye større fellesskap som ikke kjenner deg privat, sier hun.

Flere sex-scener

I boka beskrives flere sex-scener, med forskjellige menn.

- Er det noen menn som har grunn til å være bekymret nå?

Ørstavik ler høyt.

- Det tror jeg virkelig ikke.

For Ørstavik er det å skrive livsviktig. Så viktig at hun, i likhet med forfatter-karakteren i boka, tidvis har valgt skrivingen fremfor kjærligheten.

- Jeg har trengt den relasjonen til meg selv som det er å skrive. Til tider har jeg trengt den mer enn jeg har trengt å være i et forhold, sier hun.

Hun opplever at det å skrive handler om å være i kontakt med smertepunktene i livet, de påtrengende eksistensielle spørsmålene.

- Det å skrive er å være hos meg selv, og det trenger jeg, sier Hanne Ørstavik.