- Det er vanskelig å finne en måte å fortelle sant om dette, uten at det blir «å, så synd det er på meg, og så forferdelig han er», sier Olaug Nilssen.
Et kvarters kjøretur utenfor Bergen sentrum, i grønne og luftige omgivelser, ligger Paradis. Ja, det heter faktisk det, et av utkant-Bergens peneste villastrøk. Og på en høyde, med utsikt over herligheten, ligger Tveiterås skole. Her møter vi Nilssen for å snakke om inspirasjonen bak romanen som kommer til høsten.
Hennes første på 12 år, og noe ganske annet de andre hun er kjent for – de morsomme «Få meg på, for faen» og «Vi har så korte armar». Høstens bok blir langt mer personlig, og det personlige er politisk.
- Det er visse ting vi er nødt til å få fram i offentligheten, sier hun.
Politisk bakgrunn
Tveiterås er en offentlig spesialskole, og her har sønnen hennes, Daniel (9), vært elev i snart fire år. Det er han som er inspirasjonen. Han har diagnosen regressiv autisme, en type autisme der barnets utvikling i en periode går tilbake. Daniel utviklet seg normalt de første åra, men har siden blitt gradvis dårligere. Foreldrene tror regresjonen har stoppet nå, men fra han fikk diagnosen som fireåring, har han gått fra å snakke i lange setninger, til å nesten ikke kunne snakke i det hele tatt.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger