- Det er vanskelig å finne en måte å fortelle sant om dette, uten at det blir «å, så synd det er på meg, og så forferdelig han er», sier Olaug Nilssen.

Et kvarters kjøretur utenfor Bergen sentrum, i grønne og luftige omgivelser, ligger Paradis. Ja, det heter faktisk det, et av utkant-Bergens peneste villastrøk. Og på en høyde, med utsikt over herligheten, ligger Tveiterås skole. Her møter vi Nilssen for å snakke om inspirasjonen bak romanen som kommer til høsten.

Hennes første på 12 år, og noe ganske annet de andre hun er kjent for – de morsomme «Få meg på, for faen» og «Vi har så korte armar». Høstens bok blir langt mer personlig, og det personlige er politisk.

- Det er visse ting vi er nødt til å få fram i offentligheten, sier hun.

Politisk bakgrunn

Tveiterås er en offentlig spesialskole, og her har sønnen hennes, Daniel (9), vært elev i snart fire år. Det er han som er inspirasjonen. Han har diagnosen regressiv autisme, en type autisme der barnets utvikling i en periode går tilbake. Daniel utviklet seg normalt de første åra, men har siden blitt gradvis dårligere. Foreldrene tror regresjonen har stoppet nå, men fra han fikk diagnosen som fireåring, har han gått fra å snakke i lange setninger, til å nesten ikke kunne snakke i det hele tatt.