DOKUMENTARISK: NRK-journalist Sigrun Slapgard og har skrevet flere dokumentarbøker. Også hennes romandebut har et dokumentarisk utgangspunkt. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
DOKUMENTARISK: NRK-journalist Sigrun Slapgard og har skrevet flere dokumentarbøker. Også hennes romandebut har et dokumentarisk utgangspunkt. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Skriver seg mot Hamsuns tårevåte «Victoria»

Sigrun Slapgard romandebuterer.

ANMELDELSE: Melk kloster i Østerrike er et av verdens mest berømte klostre, og inspirerte blant annet Umberto Eco i «Rosens navn».

Mindre kjent er det at nazistene bygget en konsentrasjonsleir like ved klosteret.

Tilstanden i slaveleiren var så beinhard at nærmere 25000 kan ha blitt drevet i døden, deriblant 29 nordmenn. Det tok likevel seksti år før det kom et minnesmerke ved konsentrasjonsleiren, som landsbyboerne etter krigen helst fortiet.  

Mørke hemmeligheter Dette er det dokumentariske utgangspunktet for NRK-journalist og dokumentarforfatter Sigrun Slapgards skjønnlitterære debut.

Filmskaperen Julie kommer til klosteret for å lage film om den nylig avdøde Kurt Leonard, som vokste opp i Melk. Han tilbrakte de siste 40 år av sitt liv som bokbinder i det like verdensberømte klosterbiblioteket. Leonard var nær venn av Julie og hennes familie.

Da han døde sendte han henne et manuskript. Det skal avdekke mørke krigshemmeligheter og en tragisk kjærlighetshistorie.

Naziideologi Slapgards innfallsvinkel kan minne om Kjartan Fløgstads kontroversielle «Grense-Jakobselv»: Det handler om at nazideologien i stor grad var skapt av eliten.

Om fiolinspillende skjønnånder som svingte pisken like elegant som buen, og landsbyboere og munker som tilsynelatende ikke enset lukten fra kremasjonsovnene.

Skriver seg mot Hamsuns tårevåte «Victoria»

Det handler også om unge naive tyske soldater i nord-Norge. De som trodde de kom som befriere, men som etterhvert forsto at de var forhatte okkupanter.    

Trått Det litterære grep i denne etter hvert spennende og dramatiske fortellingen likner malen i samtidslitteraturen: Julies historie parallellføres - og forenes etterhvert - med Leonards skjebne.

Kryssklippingen går nokså trått i begynnelsen, og Julie forstyrrer mer enn forsterker det historiske stoffet.

Men etter hvert finner Slapgard rytmen og lager en avslutning like tårevåt som i Hamsuns «Victoria».