SKRIVESIKKER: Martin ønsker å gå videre med skrivingen. Neste år sitter han antakelig i en hybel i Paris og skriver. Eller i Roma, eller New York. Foto: Bjørn Bergene
SKRIVESIKKER: Martin ønsker å gå videre med skrivingen. Neste år sitter han antakelig i en hybel i Paris og skriver. Eller i Roma, eller New York. Foto: Bjørn BergeneVis mer

Skriver som aldri før

Martin (18) avslutter et godt skriveår som månedens poet.

Martin Stray Egeberg (18) er nok en gang månedens poet i Skolekammeret, Dagbladets diktforum for ungdom. Det skjer med diktet «Porselen», og i skarp konkurranse med fire andre finalister.

Dermed avslutter avgangseleven det han — med rette — kan kalle et vellykket skriveår. Fire ganger kunne han kalle seg månedens poet (mars, august, september og nå altså desember), han skriver som aldri før — selv om det er poesien han brenner for, skriver han også skuespill, noveller og essay.

- Jeg blir bare mer og mer sikker på at det er dette jeg vil gjøre — jeg trives godt med å skrive, også med ensomheten det innebærer. Jeg har fremdeles noen forfatterskoler i USA i bakhodet, men har så å si bestemt meg for at jeg tar et friår fra studiene etter videregående, for å skrive på en liten kunstnerhybel i en av verdens kunstmetropoler. Sannsynligvis Paris, Roma eller New York.

Å skrive som Frank O?Hara
Desemberdiktet «Porselen» er surrealistisk og urovekkende, jordbundet og stigende, og juryen likte den merkelige blandingen av ulike symboler. Martin forteller at det ble til etter en spasertur langs Drammenselva, en strekning som ofte inspirer ham til å skrive dikt. Utover det er han sparsom med opplysninger denne gangen:

- Ved tidligere anledninger har jeg forklart diktene mine grundig, og det har jeg heller ikke hatt problemer med. Men nå er poesien min i stor forandring, og nå er det mer problematisk å komme med en forklaring. Ikke fordi diktene ikke lengre har noen baktanke, men fordi jeg blir like fascinert hver gang noen analyserer og tolker dem selv. Jeg får så ufattelig mange spennende tolkninger på det jeg skriver for tiden, og det er noe jeg ikke vil hindre, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er også valgt ut til finalen med diktet «samvittighet». Juryen leste det som en parodi av en terapisituasjon eller av et intervju med kjappe spørsmål og svar, der det til slutt blir for mange (nærgående?, eller tomme?) spørsmål og man bare har behov for stillhet, derav det kontante svaret: «hysj».

— Hva kan du si oss om dette diktet? 

- «samvittighet» henger på mange måter sammen med «Porselen», spesielt siden jeg i begge diktene bygger opp en surrealisme. Begge diktene ble også skrevet samme kveld, forteller han.

Selv om også dette diktet er Martins eget, er det i tillegg spesielt inspirert av slovensk poesi.

- Det er en gruppe med polske poeter som sier de prøver å skrive som Frank O?Hara, men det er fortsatt noe helt særegent ved det de skriver. Alle mennesker har sin egen poetica, sin egen poetiske stemme, og derfor vil alt du skriver, uansett hvor mye du prøver å etterligne andre poeter, alltid ende opp med å være et tydelig produkt av deg selv. 

Her følger Martins desemberdikt:

Porselen

Jeg forvandler meg selv til en glassfigur. Legger meg
under broa der biler kjører og mennesker hopper.
La oss se hvor mange minner jeg kan minnes før

jeg knuses lydløst. Nå er jeg en dørmatte som rømmer
fra tilværelsen under brua, som er meningsløs, for å
gjøre øyeblikket mer utholdelig ved å tenke tilbake

på øyeblikk som også var uutholdelige, men som nå
er vakre. Finn deg selv en plass hvor ingen ser deg,
lukk øynene dine hvor ingen kan skade deg og

forvandle deg selv til noe vakkert.

Målvakt

Les juryens kommentar:

Ikke slipp meg
Porselen er gjennomskinnelig keramikk. Skjørt. Vakkert. Vinnerteksten kretser rundt det vakre. Det skjøre. Andre metaforer brukes også: Bru. Dørmatte. Et sprang fra ei bru. 

Det er kampen mot ødeleggelsen teksten dreier rundt. Og månedens vinner har tips: Finn deg en plass hvor ingen ser deg. Hvor ingen kan skade deg. Lukk øynene. Så kan forvandlingen begynne. En flukt? Neppe. Snarere et ganske så mentalhygienisk og funksjonelt råd for overlevelse. Her understrekes motsetningene, kampen mellom det skjøre og det ødeleggende. Kampen mot alt som tar rotta på drømmen. For trusselen bruker poeten metaforer som vei, bil, dørmatte, selvmord. Diktet er bygd konsekvent opp rundt kontraster. Og paradokser: «jeg er en dørmatte som rømmer». Samtidig er det såpass sammensatt, bevegelig — ikke minst takket være de elegante overgangene strofene imellom - og underlig i stemning at det tåler mange gangers gjennomlesing. Det er en scene. Et landskap som, trass i moderniteten, blir mytologisk: Halvt virkelig. Halvt drøm.

Juryen har lest et eksistensielt dikt. Et visdomsdikt. Kledd i en gjennomskinnelig form. Diktet er utfordrende, inviterende og konsist. Takk til deg, Målvakt!

For juryen,
Kristian Rishøi

DIKT I DAGBLADET:
Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladet.nos diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er tilsvarende et diktforum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave (med forbehold om lengde). Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange av kammerpoetene har etter hvert debutert i bokform og det er laget tre bøker i tilknytning til foraene:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund med leksjoner i diktskriving og dikteksempler (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta» med poeter fra Skolekammeret (Gyldendal Norsk Forlag 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave om og av Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)

• Les også: Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende!