FAMILIE SIKTET: På Greverud i Ski ble seks personer fra samme familie i september siktet i forbindelse med drapsforsøk på 18-åring. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FAMILIE SIKTET: På Greverud i Ski ble seks personer fra samme familie i september siktet i forbindelse med drapsforsøk på 18-åring. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Debatt: Konfliktrådet

Skriver under på egenerklæring mot tvangsekteskap

Den måten vi jobber på i konfliktrådet har vist at vi absolutt kan bidra i så vanskelige saker som æresrelatert vold.

Meninger

Dagbladets artikkel om politiet som slår alarm om æresrelatert vold er i tråd med det konfliktrådet opplever. Henvendelser fra jentene krever at flere instanser jobber sammen.

DIREKTØR: Lise Sannerud.
DIREKTØR: Lise Sannerud. Vis mer

«Foreldrene ønsker at følgende blir formidlet til Mira: At hun ikke behøver å være redd. At de vil gjøre hva som helst for at hun skal ha det bra. At hun er velkommen hjem. At de nå skjønner at hun ønsker seg mer frihet og at de vil legge til rette for det.»

Teksten over er hentet fra en avtale i konfliktrådet der jenta hadde rømt etter ekstrem kontroll. Hun orket ikke å leve under det regimet som hersket i hjemmet. Før en slik avtale kunne bli skrevet hadde det vært flere møter i konfliktrådet der ulike instanser – blant andre barnevernet – hadde møtt. Formøter både med Mira og foreldrene var gjennomført. Mekleren hadde møtt dem hver for seg og sammen. En lang og smertelig prosess som til slutt endte med at datteren flyttet hjem igjen.

I andre avtaler har foreldrene skrevet under på at datteren skal være trygg. Andre løsninger som familier har kommet fram til når æresbegrepet har vært hovedårsak til konflikten er husregler, sikkerhetsplaner og egenerklæring mot tvangsekteskap. Sistnevnte har av foreldre blitt sett på som en hjelp. Da kan de lettere stå imot presset og si til familien i hjemlandet at de har signert på en erklæring i Norge om at de ikke kan gifte bort datteren. Den måten vi jobber på i konfliktrådet ved å legge til rette og være lydhøre for partenes behov, har vist at konfliktrådet absolutt kan bidra i så vanskelige saker som æresrelatert vold.

«Et spørsmål om ære» het prosjektet som ble gjennomført i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Justisdepartementet. Av de 42 sakene i æresprosjektet er det grunn til å tro at volden, truslene eller kontrollen i langt over halvparten av sakene har vært utløst som en reaksjon på tap av ære. Flere av landets 22 konfliktråd har saker der æreskulturen ligger bak konflikten.

I Norge står likestilling og individets frihet sterkt. Dette kan skremme foreldre som kommer fra land der æreskulturen står sterkt. De prøver å beskytte barna fra det som kan oppfattes som uanstendig, og begynner med ekstrem kontroll. I de verste tilfellene tyr de til vold og trusler. Saker som konfliktrådet har fått de siste årene spenner vidt – fra ei ung jente som motvillig blir giftet bort til en fetter i hjemlandet med forståelse at de aldri skal bli et par. Når han kommer til Norge forventer familien at de skal leve som et ektepar. Det klarer ikke jenta. Etter vold og trusler fra foreldre og ektemann, rømmer hun hjemmefra. En ung jente ber om hjelp på grunn av streng kontroll og fysisk vold fra far – fordi han mente hun var blitt for vestlig. Ei tredje jente rømmer hjemmefra fordi hun frykter å bli tvangsgiftet. Hun forsøker å ta livet sitt. Det er også eksempler på jenter som opplever trusler og grov trakassering fordi de ikke vil bære hijab og ønsker å være med venner på fritida.

En fortvilet alenemor henvender seg fordi menn i den kulturen hun flyktet fra i hjemlandet har tatt kontakt med sønnen her i Norge og gir ham holdninger som sterkt fordømmer henne som mor og kvinne. Akkurat det hun hadde flyktet fra! Hun ville oppdra sønnen i et land borte fra undertrykkende kvinneregler. I sistnevnte tilfelle var det viktig at konfliktrådet også har meklere fra ulike miljøer som vet hva ære og skam betyr. Sammen med en norsk mekler kan de lettere oppnå kontakt og respekt hos partene som møter til mekling.

Det er en smertefull løsning for ungdommen som mister kontakten med familien, men også for foreldre og søsken er det vondt om datter og søster rømmer. Noen griper muligheten og sier ja til å møtes i konfliktrådet – selv om det kan kreve mye tid og mange møter for å se om det er mulighet for en løsning alle parter kan godta.

Sikkerhet er viktig. Før det i det hele tatt blir snakk om at jenta og familien møtes, er det strategimøter med politi, barnevern og andre hjelpeinstanser. Det avholdes flere forsamtaler med partene og alle instanser holdes orientert på ethvert tidspunkt.

I mange saker har partene kommet fram til gode avtaler som konfliktrådet har fulgt opp over tid og som har gått bra. Ifølge meklerne har flere gitt uttrykk for at det var først i møtet med konfliktrådet de opplevde seg hørt, ivaretatt og verdsatt. For foreldre kan også møter med disse instansene gi dem støtte til å finne andre løsninger enn vold.

I de tilfeller hvor politiet fanger opp konfliktene før miljøet rundt dem får vite noe – og der konfliktrådet kan komme inn «før æren er ødelagt» – er muligheten for løsning større. Da kan konfliktrådet og andre etater gi partene mulighet til å komme i dialog før alt blir fastlåst.

Noen vil kanskje si at konfliktrådet er en dråpe i havet i slike saker, men med vår erfaring fra voldssaker, dialog og meklingsprosesser kan den «dråpen» være et viktig bidrag – for de personene som er involvert, men også for integrering. Dialog og mekling kan gi innvandrerfamilier alternativer til vold, samt at møtene i konfliktrådet kan resultere i at datteren kommer ut av situasjonen på en måte det går an å leve godt med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook