Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skrøner fra en adelsfamilie

Sju hundre siders villmannsdans over Ungarns historie.

BOK: Han kunne vært greve, men så i stedet dagens lys i et kommunistisk Budapest som «fiende av folket».

Esterházy-slekten var en gang regnet som en av Europas mektigste adelsfamilier.

De var omgangsvenner med blant andre Napoleon og Churchill. Navnet vel er mest kjent i forbindelse med Dreyfuss-saken og i dedikasjonene til flere berømte komposisjoner, deriblant Haydns.

Fornyer

Den mange hundre år gamle adelsslekten bestående av riddere, biskoper og statsministere kom altså til å kulminere med en av ungarsk litteraturs fremste fornyere.

Esterházy brøt tidlig med kommunistlandets sosialrealisme, og er tidligere oversatt til norsk med den fantastiske «Hrabals bok» og bagatellen «En kvinne». Hovedverket hans kommer likevel til å bli «Himmelsk harmoni» (2000), en sju hundre siders villmannsdans over Esterházy-slektens historie.

Boka er en leserkrevende mastodont med sine urimelige anekdotiske halvsannheter og språklige krumspring.

Det vil si - det kreves bare at du er fordomsfri og ikke forventer deg et tradisjonelt «epos». Intellektuelt jålete er den ikke, snarere folkelig med sitt saftige språk.

Boka er delt i to, der den første består av 371 «Nummererte setninger fra familien Esterházys liv». Lengden varierer fra et par linjer til noen sider, og de handler alle om «min far». Altså forfatterens far - eller utallige forfedre - som enten var blåskjegget middelalderridder, leder av Vatikanet, modig kriger eller feig kommunist. Han var biskop eller kåt aristokrat, mild elsker eller også voldtok han sin kone før han parterte henne. Kort sagt - begrepet «min far» rommer hele Ungarns historie, myter, legender og småfortellinger, alle er mer eller mindre sanne. Som forfatteren skriver: «Det er fordømt vanskelig å lyve når en ikke kjenner sannheten» .

Tvangsforflytning

Da er del to; «En Esterházy-families bekjennelser», lettere å få grep om. Den rommer Pèter Esterházys nære biografi. Det vil si - det vi kan anta er hans biografi, for også her leker forfatterens alter ego gjemsel med leseren. I likhet med første del er også denne om «min far», mer konkret Pèters far, hvis fødsel falt sammen med Rådsrepublikkens fødsel. Som altså betydde det gamle Ungarns død og slutten på Esterházy-slektens makt.

Her fortelles om tvangsforflytning, fattigdom og avlytting. Om glacèhanskene til tante Mia som ble dopapirholdere, og mor som lagde lekre retter av stekt grøt, og potetsuppe på fransk manér.

«Himmelsk harmoni» er blitt omtalt som Ungarns nye nasjonalepos.

Verket er da også utrolig rikt. Ikke bare på de mer eller mindre sanne historiske begivenhetene, småfortellingene, skrullete skjebnene og anekdotiske urimelighetene. Dette er også en gutts fiktive, selvbiografiske beretning om en forfinet bølle av en far. Med et utall språklige godbiter og presise refleksjoner som at «Akkurat som journalisme er øyeblikkets litterater, er kommunistene øyeblikkets aristokrater» .

Kari Kemény har gjort en formidabel innsats når hun har tvunget umulige Esterházy inn i et så lekent og velklingende norsk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media