Skru den som Buckingham

Kliner den i krysset.

CD: Fleetwood Macs status generelt og Lindsey Buckinghams status spesielt beveger seg i de øverste sfærer innen rocksnobberiet, med den i høyeste grad Buckingham-styrte, doble venstresvingen «Tusk» (1979) som noe av et premieeksempel på hvilken kanoniserende kraft en velplassert dose revisjonisme kan ha.

«Tusk»s tiltrekningskraft både i samtid og ikke minst i ettertid ligger dels i hvordan den i ganske kompromissløs grad bryter med sin megasuksessrike forgjenger «Rumours», og tillater en eksentrisme og en eksperimentvillighet som må ha hevet øyenbryn og forvoldt budsjettmessig smerte i plateselskapet innerste gemakker den gangen.

Den samme kompromissløsheten og den søkende, rastløse holdningen i musikken må ha gitt tilsvarende gjenlyd i undergrunnsmiljøer, der et band av Fleetwood Macs millionselgende kaliber i utgangspunktet kunne være en fiende så god som noen.

«Gift Of Screws» er en svært imøtesett soloplate fra Lindsey Buckingham i egenskap av mange av de samme tingene.

De kommer ikke for ofte, disse platene, og man vet aldri riktig hva han kommer til å foreta seg, hvor langt ut han er villig til å bevege seg, hvor mye av vanlige popstrukturer som kommer til å være hørbare etter at han og hans tidvis intense gitarspill har gjort sitt. På «Gift Of Screws» snakker vi pose og sekk. Oppglødd, mild skrudd eksentrisme, som åpningssporet «Great Day» med sitt metronomaktige rytmespor og fresende, høyt miksede akustiske strengeløp og den beslektede «Bel Air Rain» på den ene siden, og flere låter som vel bare mangler damene Nicks og McVie for å være nye, fullblods Fleetwood Mac-låter, slik som «Wait For You» (Mick Fleetwood og John McVie er på plass), «Love Runs Deeper» og «Did You Miss Me».

Så hører det til historien at flere av låtene som havnet på Fleetwood Macs oppsiktsvekkende gode comebackalbum «Say You Will» stammet fra en av Buckinghams tidligere utgaver av «Gift Of Screws».

Det gløder av låtideene, av gitarspillet og av vokalen, og selv miksen er forfriskende og utradisjonell, med en dynamikk som er sjelden vare. Godlyd på alle nivåer, altså.

Her er ukas musikkanmeldelser: Everything Is Borrowed The Streets

Skru den som Buckingham

Hjerteslag Rita Eriksen

Destructive Sounds The School

Bring Ya To The Brink Cyndi Lauper

One Of The Boys Katy Perry

Carried To Dust Calexico

Year of the Gentleman Ne-Yo

Wolf Chasing Wolf Silver

Nights Out Metronomy

Skru den som Buckingham