SKRYT MER: Justisminister Anders Anunsen
SKRYT MER: Justisminister Anders AnunsenVis mer

Leder: Fri Rettshjelp

Skryt mer, Anundsen

Få politiske vedtak har truffet så presist som fri rettshjelp.

Meninger

Når Solberg-regjeringen i dag legger fram sitt tredje statsbudsjett, har statsråder for lengst sørget for å slippe ut godbiter i pressen. Det pleide å hete budsjettlekkasjer, men i seinere år har man knapt brydd seg med å tilsløre at dette er styrte nyheter om saker regjeringen ønsker oppmerksomhet om. En sak glimrer stadig med sitt fravær på skrytelista. Det er økningen i fri rettshjelp.

Av en eller annen grunn virker det som politikerne ikke synes det er noe å skryte av, til tross for at en fersk rapport, bestilt av Justisdepartementet, viser at pengene er særdeles vel anvendt og få politiske vedtak treffer så presist. Når antall saker og dermed utgiftene har skutt i været seinere år, med 800 millioner kroner fra 2006 til 2014, er det grunn til å være fornøyd, ikke bekymret.

Fri rettshjelp må ses som en bærebjelke i en rettsstat. Det skal ikke være lommeboka som avgjør hvem som får hevde sin rett. Når politikerne utsteder garantier og vedtar lover har det liten verdi hvis ikke alle borgere er i stand til å benytte seg av velferdsgodene, enten det gjelder helse, arbeidsmiljø eller trygghet. At staten påtar seg et ansvar for å sikre folk rettferdighet og likhet for loven, også økonomisk, skulle jo bare mangle. Men det er flott å se at det skjer i praksis, slik rapporten fra Menon Business Economics viser.

Vi kan bare gjette hvorfor politikerne likevel er i tvende sinn om suksessen. Bekymringen for den såkalte rettsliggjøringen har vært uttalt på Stortinget helt siden Maktutredningen trakk det fram som et demokratisk problem. Man frykter at de folkevalgte fratas handlingsrom, og at makt flyttes fra Stortinget til rettsapparatet. Til syvende og sist handler det vel om penger. Politiske løfter har en pris straks de vedtas, og den er ofte høyere enn politikerne regnet med. Det problemet løses ikke ved å hindre folk i å kreve sin rett. Politikerne får heller skaffe seg bedre magemål og prioritere hardere.

Samtidig har satsingen vært nødvendig og gitt resultater. Utviklingen i fri rettshjelp har kommet svake grupper til gode, for eksempel voldsutsatte barn og fornærmete i voldtektssaker, akkurat slik hensikten var. Særlig innsatsen mot familievold har økt kraftig. En så viktig innsats bør regjeringen framheve som en suksess. Her hadde det virkelig vært på sin plass med en skrytevideo fra justisministeren.