Skuddene i Ankara

Tyrkia og Russland danser igjen. Hjemme ser det ut som diplomatisk salsa.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Den russiske ambassadøren til Tyrkia Andrej Karlov ble skutt i ryggen og drept i den tyrkiske hovedstaden Ankara mandag. Bakgrunnen for drapet er Syria, og Russlands bombing av byen Aleppo. Drapsmannen ropte i hvertfall at gud er stor på arabisk, og så sa han på tyrkisk at drapet var for å hevne ofrene i Aleppo.

Vi lever i ei tid som gjør at det ikke er unaturlig at tankene går til skuddene i Sarajevo for litt over 100 år siden, som ble begynnelsen på 1. verdenskrig. Men skuddene i Ankara er annerledes. Det er ingen europeiske stormakter som vil ha krig, slik Tyskland ville for 100 år siden. Og det er ingen som vil straffe noen for skuddene, slik Østerrike-Ungarn gjorde mot Serbia for skuddene i Sarajevo. Likevel gjør skuddene i Ankara mange av oss litt skvetne. Det er mye som er i spill i internasjonal politikk om dagen, og det er bare 30 dager til USAs president heter Donald Trump. Vi lever i uvanlig urolige tider.

Tvert imot kan det se ut til at skuddene i Ankara knytter Tyrkia og Russland nærmere hverandre i det kompliserte diplomatiet om Syria. Den russiske presidenten Vladimir Putin har lovet å hevne drapet på sin ambassadør. Han ser på drapet som en provokasjon, men lover at det ikke skal klare å ødelegge forholdet mellom Tyrkia og Russland, som de siste åra har vært veldig humpete. Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan er enig med Putin, og sier at drapet på ambassadøren er gjort for å skade forholdet til Russland.

Men sjelefrendene Putin og Erdogan ser ut til å legge noe mer i skuddene i Ankara, nemlig en vestlig konspirasjon. Regjeringsvennlige kommentatorer i begge land antyder en slik konspirasjon. I begge land er det god grobunn for konspirasjonsteorier. I Tyrkia etter det mislykkede militærkuppet i sommer, som har ført til heksejakt på offiserer og andre statsansatte som kan mistenkes for å være kritiske til Erdogan. I Russland, der den konvensjonelle visdom - i hvert fall før Donald Trump ble valgt til amerikansk president - har vært at Vesten lider av russofobi, og vil gjøre alt for å skade Russlands interesser. Et russisk parlamentsmedlem har for eksempel sagt at det er overveiende sannsynlig at Nato står bak drapet som skjedde i Nato-landet Tyrkia. En annen parlamentariker kaller drapet en ikke-erklært krig mot Russland - underforstått, fra Vesten.

Vi vet ikke om drapsmannen handlet på egen hånd eller sammen med noen. Men vi vet allerede nå at både Ankara og Moskva er interessert i å bruke momentumet drapet gir. De vil bruke det for å utforske og utdype sitt forhold i diplomatiet i Syria, og trolig prøve å ekskludere andre aktører, som USA og EU. I går møttes utenriksministrene fra Russland, Tyrkia og Iran i Moskva som planlagt for å snakke om Syria. Møtets betydning var større etter skuddene i Ankara. Målet er å finne en politisk løsning i Syria som USA, EU og FN ikke kan si nei til.

Tyrkia og Russland står i utgangspunktet på hver sin side i Syria. For et år siden skjøt tyrkerne ned et russisk fly som de sa hadde krenket deres territorium, noe som førte til en politisk krise mellom de to land, inntil Erdogan krøp til korset og ba om unnskyldning i sommer. Men Erdogan har betalt en enda høyere pris for å støtte opposisjonen mot Syrias president Bashar al-Assad. Har har fått millioner av flyktninger, massiv terror fra IS, en ny væpnet konflikt med kurderne, og trolig kuppforsøket i sommer, kastet over seg på grunn av Syria. Russland har snudd krigen ved å støtte Assad, og sammen med Iran støttet den offensiven som førte til erobringen av Aleppo i forrige uke.

Hva skal de så snakke om? Det var Russland og Tyrkia som forhandlet fram avtalen om å slippe sivile ut av Aleppo. Selv om avtalen var skjør, og trolig ble brutt av begge sider, så var det en avtale som russerne tvang på Syria, og som ga russerne et humanitært fikenblad etter dødsdansen de hadde deltatt i. Og Russland støttet det da den tyrkiske hæren i høst gikk inn i Nord-Syria og ryddet området for IS.

Tyrkia har levd tett på krigen i Syria i fem år, og tapt voldsomt på at det er krig i nabolandet. Erdogan vil ha en politisk løsning for nesten enhver pris, selv om han sier at han ikke vil gi opp motstanden mot Assad. Putin vil ha en politisk triumf i Midtøsten, og han vil belære Vesten at naiv støtte til regimeendring er satans verk. Derfor har Russland og Tyrkia tross alt mye å tjene på utstrakt samarbeid, til tross for skuddene i Ankara.