Skuddene i Memphis

Skuddene som falt i Memphis, Tennessee torsdag 4. april 1968 førte til en bølge av sjokk og sorg, men også sinne og fortvilelse over en hel verden. De kostet en 39 år gammel svart baptistprest livet: Martin Luther King jr. Fire år tidligere hadde han, som den yngste i historien til da, blitt tildelt Nobels fredspris for sin ikke-voldelige strategi i kampen for de amerikanske negrenes borgerrettigheter. Mange følte at med ham ble ikke bare et menneske myrdet, men et håp og en visjon.

Han døde ung, men hans historiske rolle er det umulig å rokke ved. Likevel: Så mange år etter hans død, ser det ut til det er lysår fram til det stadiet han beskrev i den mest kjente av sine taler, og som på mange måter ble overskriften over hans liv: Jeg har en drøm…

Første gang navnet Martin Luther King jr. ble kjent over hele USA, og etter hvert hele verden, var i forbindelse med bussboikotten i Montgomery, Alabama midt på 1950-tallet. Det begynte med en helt hverdagslig episode i den sterkt rasedelte byen: En hvit busspassasjer – en forholdsvis ung mann – forlangte at en svart passasjer – en middelaldrende kvinne – skulle flytte seg så han fikk sitte. Så langt det hverdagslige. Resten er historie: Hun nektet å flytte seg, med den begrunnelse at hun var mer sliten enn ham. Mannen klaget, bussen stoppet og kvinnen ble arrestert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men fem dager seinere tok den unge baptistpresten Martin Luther King jr. til orde for at alle fargede i byen skulle boikotte busselskapet til de endret praksis. Boikotten ble omtrent 100 prosent effektiv, og en økonomisk katastrofe for busselskapet. Hovedtyngden av deres inntekter kom nemlig fra de svarte passasjerene. I uker og måneder gikk Montgomerys fargede innbyggere til og fra arbeidet, og bussene kjørte omtrent uten passasjerer. Omsider måtte busselskapet strekke våpen, og endre sin diskriminerende praksis. Det var den største – og første – seier USAs svarte innbyggere hadde vunnet siden opphevelsen av slaveriet 90 år tidligere. Men det hadde sin pris, ikke minst for Martin Luther King jr. I løpet av de månedene bussboikotten varte, var han utsatt for trusler, attentater, beskyldninger og rykter – ting som skulle følge ham resten av livet.

Bussboikotten i Montgomery ga minst to resultater: Den introduserte en ny kampform, nemlig ikkevold, og den ga det svarte USA en leder av et format de verken før eller seinere har hatt. Han hadde de egenskaper en leder trenger, både organisatorisk og politisk. Han var et retorisk geni. Ikke underlig at hans tilhengere flokket seg rundt ham. Ikke underlig at hans motstandere hatet ham med det hat som bare frykten kan gi. «Mørke kan ikke fordrives med mørke, men med lys. Hat kan ikke fordrives med hat, men med kjærlighet,» slo han fast.

Det var ikke alle svarte amerikanere som hadde sans for Kings ikkevoldslinje. Men hans autoritet som det svarte USAs leder, ble verken utfordret eller rokket ved så lenge han levde.

Først med Barack Obama har man fått en mulig, amerikansk leder som er i nærheten å ha den samme autoritet som King hadde. Mange sammenlikner de to, og peker på at også Obama er en stor retoriker. Men det gjenstår å se om han er noe mer enn det.

Den store «marsjen mot Washington» sommeren 1963 ble et høydepunkt i Martin Luther Kings liv og tjeneste. Med talen «I have a dream», som han holdt for hundretusenvis ved Lincoln-monumentet, formulerte han sitt politiske manifest og testamente. Mange av dem som lyttet til ordene hans trodde fullt og fast at nå sto man foran en ny æra. Den er – som flere av talene hans – et retorisk mesterverk. Og det kunne virke som om man var ved målet: Borgerrettighetene hadde vært en av sakene John F. Kennedy fokuserte på under valget i 1960. Men Kennedy ble myrdet noen måneder etter marsjen mot Washington, og det ble etterfølgeren Lyndon B. Johnson som signerte loven om borgerrettigheter da den var blitt vedtatt i 1965.

Det hadde skjedd enorme framskritt, rent politisk, i løpet av ti åra siden en ung prest ga startsignalet til bussboikotten i Montgomery. Men likevel er det langt fram til Kings drøm fra 1963 er i nærheten av å bli oppfylt. Det var langt fram da skuddene i Memphis falt, og det er langt fram i dag, 40 år seinere. Mange av de rasistiske elementene i det amerikanske samfunnet er like reelle i dag som den gang.

Kontrasten mellom virkeligheten på den ene siden, og Martin Luther Kings drøm på den andre, gjør at skuddene som endte hans liv fortoner seg som en av de virkelig store tragedier i det forrige århundres historie. Ringvirkningene av hans død var trolig større og mer dramatiske enn skuddene i Dallas i november 1963, eller mordet på Robert Kennedy et par måneder etter mordet på King. De var «bare» politikere – han representerte nasjonens samvittighet.

Det er umulig å vite hvordan USA hadde sett ut i dag dersom han hadde fått leve, og fått beholde sin kraft og autoritet. Han ville vært nærmere 80 år, men ville fremdeles kunne vært en våken og klar røst som talte til sin samtid. Det ville vært en røst både USA og verden fremdeles burde lyttet til.