Skuespiller, ja - popstjerne, nei

«Nattas prinsesse» begynner bra med «Ikke en kjærlighetssang», en tilstedeværende og naken vise. Men når Reppen kaster seg ut i en gregoriansk teknoprogrammert låt, begynner det å skurre. Deretter fortsetter det temmelig hjelpeløst: Sakrale stemninger, hviskesang og moderne trommefigurer blir bare den reneste tomhet når fravær av gode melodier blir gjennomgangstonen.

Det hjelper lite at Reppen synger greit nok. Variasjonen er liten, og hun gir ikke nok liv til tekstene.

En glimrende skuespiller bør nødvendigvis ikke beherske sanger-rollen.

Selv om tekstene er oppriktige, og selv om de skildrer liv og lengsel, er det heller ikke stor poesi. Poptekster bør nødvendigvis ikke være det, men i denne sammenhengen savnes en større lyrisk kraft.

Dermed framstår dette som lite gjennomtenkt, dårlig gjennomført, vagt og famlende. Da hører jeg mye heller på Kari Bremnes eller Anne Lorentzen.