«Ny roman fra en av verdens største historiefortellere», heter det i Vigmostad Bjørkes promovering av britiske Jeffrey Archers trettisjette roman «Kron eller mynt».

De følger opp med klipp fra Daily Telegraph om at han er «genial», og fra Washington Post som sammenlikner han med Alexandre Dumas. Det står i skrikende kontrast til det paddeflate språket i denne boka, som er forbløffende dødt selv til bestselger å være. Med tanke på den tidligere konservative skandalepolitikeren Archers kriminelle fortid – han ble blant annet fengslet for mened i 2001 (falsk forklaring i rettsak) – skulle en nesten tro kritikerne var kjøpt og betalt.

Kron og mynt

Boka åpner så lovende. Vi er i Leningrad i 1968. Skoleguttene Vladimir og Aleksander drømmer om framtida. Den sleipe og hensynsløse Vladimir vil bli oberst i KGB, mens flotte og skoleflinke Aleksander drømmer om å bli den første demokratisk valgte presidenten i et fritt Russland.

Sistnevntes far har en hemmelig plan om å danne en uavhengig fagforening for bryggearbeiderne. Vladimir får nyss om det, sladrer til KGB, som dreper Aleksanders far. Aleksander og moren Elena må flykte, og får valget om å dra til USA eller England. De kaster kron og mynt.