Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skulle rømme fra kona med Liv Ullmann

Toralv Maurstad sammenligner seg med Petter Northug.

SPREK 85-ÅRING: Maurstad har maur i rumpa og nok å gjøre i eventyrhjemmet på Voksenkollen. Bilder der han sitter er ikke snakk om.

 Foto: Jacques Hvistendahl
SPREK 85-ÅRING: Maurstad har maur i rumpa og nok å gjøre i eventyrhjemmet på Voksenkollen. Bilder der han sitter er ikke snakk om. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

(Dagbladet): «For et liv. Historier jeg bare har fortalt mine venner», lyder den pirrende tittelen. Her deler teaterveteranen sine suksesser og fiaskoer på og utenfor scenen. Tre ekteskap, to branner, et fengselsopphold. Leopardjakt i Afrika. En knust Porsche på motorveien i Tyskland. Intense konflikter og tilsvarende vennskap. Gjennomgangstema er hvordan livet og teateret griper inn i hverandre. Tragedie på en arena, komedie på en annen.

- Jeg er spent på hvordan folk tar det. Vil de synes jeg er for selvopptatt, undrer Toralv Maurstad der han sitter ved kjøkkenbordet hjemme på Voksenkollen i Oslo.

Ved andre forsøk har vi klart å rydde tid til et intervju. Første gang ble det for hektisk på en dag som startet med å trekke garn i Nordfjord, så fly til Kristiansand for å spille «Peer Gynt», fly videre til Oslo og møte med Kagge forlag, en kjapp tur innom Nationaltheatret, og til slutt fly i retning Nordfjord igjen. Egentlig skulle han klippe plenen også.

Det er ikke for ingenting den spreke 85-åringen har noe rastløst over seg. Omgitt av stabbur, utstoppede fugler, en høyst levende lapphund og diverse folkloristiske innslag, minner han om mosetussen han spilte i «Blåfjell 2». En urnorsk urkraft med glimt i øyet, sukkerspinn på hodet og kortisonsprøyte i venstrearmen. En arm han knapt klarer å løfte.

Det har seg slik at Maurstad for noen uker siden dro hjem til gården i Nordfjord, der han har røttene sine. I stedet for å sette seg i godstolen og se ut på naturen, sto han fire-fem dager i toppen av en stige med motorsaga høyt hevet.

- Skogen vokser sånn til, vet du. Jeg kunne selvsagt fått noen til å gjøre det for meg, men det er moro å klare ting selv. Gleden av å lykkes, enten det er på ene eller andre fronten.

Etter motorsagmassakren ble det konstatert to avrevne sener. Maurstad måtte ty til Ibux og Paralgin Forte for å få sove om natta.

- Men kirurgen tror jeg slipper å operere. At det er nok å klippe over og rydde opp, slik at andre muskler kan kompensere for de ødelagte senene.

PÅ TIDE:
Etter at han i 1971 ga ut «Du store min», er det de siste tiårene flere forlag som har ønsket en ny biografi om Toralv Maurstad. «For et liv. Historier jeg bare har fortalt mine venner» slippes på forlaget til vennen Erling Kagge. 

Foto: Jacques Hvistendahl
PÅ TIDE: Etter at han i 1971 ga ut «Du store min», er det de siste tiårene flere forlag som har ønsket en ny biografi om Toralv Maurstad. «For et liv. Historier jeg bare har fortalt mine venner» slippes på forlaget til vennen Erling Kagge. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Den endelige avgjørelsen om å gjennomføre «Sokrates' forsvarstale» ble tatt dagen før generalprøven forrige uke.

- Jeg fikk beskjed om at jeg kunne spille hvis jeg klarte det.

- Og det gikk bra?

- Ja, det gjorde det. Jeg var jo nervøs, det er mye tekst å holde styr på. Begynner du å tvile på at du skal klare det, går det ikke.

Det siste Maurstad gjorde før forestillingen, var å ta ti kjappe knebøyninger. Slik han alltid pleier for å løse opp og få fart på blodomløpet.

- Da var Wenche i bevisstheten min. Dette med ti knebøyninger var noe vi fant på sammen. En gang revnet buksa mi da vi skulle på scenen i Drammen og spille «Kjære løgnhals», minnes han.

Den Wenche han snakker om er selvsagt hele Norges teaterdiva Wenche Foss, som døde i fjor.

- Dere hadde et spesielt forhold?

BYTOALETTET: Med berømte skuespillerforeldre ble Nationaltheatret Toralv Maurstads «bytoalett» i barndommen. Nå spiller han «Sokrates' forsvarstale» for fulle hus.

  Foto: Jacques Hvistendahl
BYTOALETTET: Med berømte skuespillerforeldre ble Nationaltheatret Toralv Maurstads «bytoalett» i barndommen. Nå spiller han «Sokrates' forsvarstale» for fulle hus. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

- Det er vanskelig å forklare på noen annen måte enn at vi var innstilt på samme frekvens. Vi kledde hverandre på scenen, hadde en felles rytmesans og musikalitet. Samspillet var så sterkt at det kunne leve sitt eget liv og endre seg fra dag til dag.

I selvbiografien, som kommer ut mandag, beskriver Maurstad en gang de sto nakne foran hverandre, uten at det skjedde noe.

- Det utviklet seg aldri til mer enn vennskap?

- Ryktene gikk, og min første kone Eva ba meg om å la være å gå ut med Wenche. Men det syntes jeg ikke at jeg kunne, så lenge det ikke var noe mellom oss. Vi var nok mest betatt av hverandres talent.

En kvinnehistorie som ble noe av, er affæren med Liv Ullmann. Tidlig på 60-tallet planla de å rømme sammen — på et tidspunkt da begge var gift. Episoden er også omtalt i «Liv Ullmann. Scener fra et liv».

Det var hun som hadde foreslått at de bare skulle pakke kofferten og dra.

- Som den feige faen jeg var, sa jeg at det hørtes flott ut — det var liksom dramatisk og ville fortelle noe om styrken i vår kjærlighet, skriver Maurstad.

Egentlig hadde han lyst til å trekke seg. Derfor var han sjeleglad da fluktplanen ble avverget. Det skjedde under et karneval, der Ullmanns ektefelle Jappe Stang dukket opp iført klovnedrakt. Maurstad måtte le, både av lettelse og det absurde i situasjonen.

- Jeg tror det er mange som opplever at de ikke har kontroll over sitt eget liv. At kjærlighet og begjær kan ta overhånd.

- Du hadde rykte på deg som en skjørtejeger?

- Det er nesten bare mislykkede damehistorier jeg forteller om i boka. Jeg tror ikke jeg er mer glad i damer enn andre, men oppmerksomheten rundt teaterrollene har gitt meg et annet utgangspunkt. Det har vært køer av jenter som ble tiltrukket av meg, eller av den de så på scenen. Petter Northug opplever det sikkert på samme måten.

Maurstad hadde to ekteskap bak seg før han ble gift med sin nåværende og 34 år yngre kone Beate Eriksen. Han mener lidenskapen til teateret har hovedskylden for skilsmissene.

- Er du vanskelig å leve sammen med?

- Ja, det er jeg sikkert. Teateret har tatt mye tid. Jeg har vært selvopptatt og mye borte, enten jeg dro på gjestespill til Tyskland eller var oppslukt av å lede Nationaltheatret gjennom brann og streik. Ikke det at jeg er egoist, men når du har en stor rolle, så er det lett for at stoffet fyller deg. Dermed forsømmer du dine nærmeste. Men hva skal man gjøre da, bli en dårligere skuespiller? Det er ingen vits i å angre.

I 1999 ble Toralv gift for tredje gang, med datteren til en av sine beste venner. Også hun skuespiller. Kjærligheten han opplever nå beskriver han som tett og nær.

- Beate bor inne i meg. Hun er vakker, spennende og kreativ i tillegg.

Som sønn av det legendariske skuespillerparet Tordis og Alfred Maurstad sto Toralv (7) på Nationaltheatrets scene allerede i 1933. Han har spilt flere av sine største roller der, vært trekkplaster og omstridt teatersjef. I 1978 tok han over roret, etter å ha sittet 12 år som sjef ved Oslo Nye.

Da Maurstad ville redusere og skifte ut deler av staben ved Nationaltheatret, ble det rabalder. Han framstiller det som en heksejakt der beskyldningene haglet og pressen drev ensidig kampanjejournalistikk. Maurstad hevder også at han ble angitt for fyllekjøring av ansatte ved teateret.

- Jeg har ikke bevis, men det er rart at jeg ble stoppet i promillekontroll fire ganger på et par uker.

Den siste gangen ble han målt til 0,56. Først fikk han bot og betinget straff. Men påtalemyndigheten anket og Maurstad ble dømt til å sone i fengsel.

- I krig og kjærlighet er alt tillatt, er det ikke slik? Det var mye glede også mens jeg var sjef på National. Flere av dem som var i opposisjon til meg, er i dag blant mine beste venner.

Den største sorgen han opplevde på Nationaltheatret var da han i 1956 måtte stå på scenen og spille «Peer Gynt» etter at den første sønnen Momse døde i krybbedød, bare seks måneder gammel. Men Maurstad tok seg sammen og gjennomførte forestillingen. Teateret ble terapi.

- Hva tenker du om framtida?

- Den tenker jeg ikke så mye på. Jeg trener en del, spiller golf, tennis og går på ski. Prøver å holde meg sunn og frisk. Og så håper jeg på en heldig avslutning når den tid kommer.

- Du er opptatt av å gjøre en god sorti?

- Ja, da jeg skulle ut av «Hotel Cæsar» etter endt sesong, presset jeg manusforfatterne til å skrive om slutten. Jeg ville dø stående og ikke visne hen i en seng. De mente det var for sent å forandre på, men det ordnet seg da jeg sykemeldte meg og dro til fjells på ubestemt tid.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media