Skumle ting, muntre biller

CANNES (Dagbladet): Hittil har det ikke vært så mye skummelt å se på kino her i Cannes. Det er mye skumlere å gå på toalettet.

Den tid er forbi da franske doer var et hull i gulvet - et kjent fenomen for interrailere på 70-tallet. Siden har vi lært å ta all utvikling med en slags fatning, men framskrittet blir vanskelig å ha med å gjøre når det bokstavelig talt tar deg bakfra.

Toalettet i kjelleren i Festivalpalasset viste seg på alle måter umedgjørlig i forhold til sitt vanlige formål. Ingenting fungerte, verken sete, papir eller andre deler av innretningen. Ting begynner først å skje når du i fortvilelse slår ut med en arm. Da piper toalettet. Så daler setet ned fra skjul. Pip! - der tyter det fram papir, og ved tredje armslag fosser det vann i liflige strømmer. Opplevelsen var av psykedelisk karakter, så elektronisk moderne at den egentlig bare hører hjemme i Japan.

Maleri og gastronomi

For så vidt en lettelse å registrere at man likevel ikke var med i en fransk versjon av «skjult kamera», og en enda større lettelse å oppdage at noen ting bestandig vil være ved det gamle. Turistbyen Cannes' utgave av «elg i solnedgang», verdens styggeste havmalerier, vil for eksempel alltid være til salgs langs en fasjonabel strandpromenade som Croisetten. En søt gammel mann ved navn Salvator står og maler Mirs-inspirerte bilder på hele fire staffelier og har sikkert gjort det siden tidenes morgen. Rundt ham myldrer svartkledde unge menn med hestehale og fotoapparater, ute i gata suser belevne herrer forbi i åpne biler, mens gastronomiske lekkerbiskener ustanselig bæres ned til fiffen på stranda ved Hotel Carlton. Salvator ser helt uaffisert ut.

Biller og apartheid

Dessuten er det ganske gøy å se «Venner for livet»-stjernen Jennifer Aniston dekket av kravlende biller og små rosa menn. Jennifer er riktignok til stede bare på en diger plakat. Billene og mennene, muntre lekesaker med akrobatiske evner, kastes opp på plakaten - og så åler de seg nedover Aniston.

Øvelsen utføres først og fremst av ungdommer med et artig glimt i øyet, muligens i forakt for hele den halloien filmfestivalen er. Også Harrison Ford er sterkt billeutsatt her i Cannes. Heldigvis er ikke Harrison heller fysisk på pletten, men det er fryktelig mange andre. Og de fleste er jo ikke stjerner. De fleste slåss for å komme seg fram og inn på evenementer av varierende viktighet. Samtlige forholder seg til en form for apartheid.

Akkrediteringskortene kan nemlig være hvite, blå, rosa, rosa med gul prikk, gule eller oransje - og har du ikke riktig farge, kan du risikere å stå 12 dager i kø. Livet blir dermed varmt, men vondt. Vel inne på for eksempel en kino, piper det igjen. Da gjelder det å huske at du ikke er på do. Det er bare mobiltelefoner.