Skummel julefilm

«Grinchen», spilt av Jim Carrey, er nesten en ordentlig skrekkfilm - for barn.

Jim Carrey - mer manisk og ukontrollerbar enn på lenge - spretter rundt i grønt skrekk-kostyme i en julefilm som ikke akkurat er beregnet på familiens aller minste.

«Grinchen» bygger på en amerikansk barnebok, skrevet av Dr. Seuss (pseudonym for Theodore S. Geisel). Han tillot at det ble laget tegnefilm av boka på 60-tallet, men ikke at det skulle lages film med skuespillere. Han trodde ikke hans verden lot seg overføre på en troverdig måte. Men nå har enken hans latt seg overtale.

Juleidyll

Grinchen er et monsterliknende vesen som ødelegger idyllen i den prektige lille byen Whoville, eller Hvemvik, som den heter på norsk.

Her hygger man seg året rundt, men aldri så mye som i jula. De menneskeliknende beboerne - med snuter, store kanintenner og underlige frisyrer - drives av en småborgerlig prektighet hvor man glatter over alt som kan true idyllen.

Men de har, om ikke et skjelett i skapet, et monster i fjellet. Høyt oppe i fjellsida bor den utstøtte Grinchen, Hvemviks dårlige samvittighet og renovasjonsvesen. Han tar seg av alle de kasserte julepresangene, og han har bare forakt til overs for alt som smaker av julefeiring.

Grusom hevn

Men så lar han seg motvillig lokke til å bli med på juleforberedelsene av søte lille Cindy Lou Who (Taylor Momsen), og det skulle han selvfølgelig aldri ha gjort. Hans forhold til jula blir bare enda verre, og nå bestemmer han seg for å ta en riktig grusom hevn over julekos-byen.

For oss som ikke har det samme forholdet til historien som amerikanerne, blir «Grinchen» en film som på en måte faller mellom to stoler:

En litt skummel og litt sukkersøt film om et monster som viser seg å ikke være så farlig likevel.

Det er nifst mens det står på, og Jim Carrey gjør en overbevisende innsats som den grønne.

<B>IKKE FOR DE MINSTE: </B> Jim Carrey er skummel som Grinchen. Delta i vår <a href=\'/film/grinch.html\'>Grinchen-konkurranse</a>