Skummel svenske

Psykologisk thriller om en uberegnelig kvinne.

BOK: I romanen «God natt, min elskede» ble norske lesere presentert for den uberegnelige, men sjarmerende Justine Dalvik. Nå er hun tilbake igjen, i en svært nervepirrende psykologisk thriller fra en svensk mester.

Inger Frimansson er for meg den ubestridte innehaveren av tittelen «Skandinavias skumleste kvinne», om noe sånt hadde eksistert. Thrillerne hennes er av den sorten som blir sittende lenge igjen etter at man har lest dem, så troverdig er personskildringene hennes at ubehaget de skaper blir hengende igjen i leseren. Og Justine Dalvik, mobbeofferet som kaldblodig kvittet seg med opptil flere personer som sto i hennes vei, er en særdeles uhyggelig «heltinne».

Det har gått seks år siden hendelsene i «God natt, min elskede», men Tor Assarsson savner fortsatt sin kone Berit, som bare ble sporløst borte etter sitt møte med barndomsvenninnen Justine. Han får støtte i hverdagen av Berits bestevenninne Jill, og sammen har de reist på ferie til Lofoten. Justine har på sin side skaffet seg samboer, resepsjonisten Hans Peter Bergman, som elsker henne høyt og på det nærmeste betingelsesløst.

Men en annen person fra Justines fortid truer i kulissene: Det er Micke, sønn av Nathan, mannen som Justine drepte i sjalusi under en opplevelsesferie i Asia. Han har holdt Justine under oppsikt, og opplever det at hun bor sammen med en annen mann som et svik mot farens minne. Og Mickes virkelighetsoppfatning er ikke helt per kasse. Dessuten møter vi renholdshjelpen Ariadne, som jobber på samme hotell som Hans Peter, og er gift med en hardtslående politimann.

Det er en mudrete materie Inger Frimansson roter rundt i, hvor rasjonelle handlinger ikke akkurat er dagligdagse og hvor den uhyggelige stemningen er til å ta og føle på. «Skyggen i vannet» blir kåret til beste svenske kriminalroman i fjor, en høyst fortjent utmerkelse.