Skummelt dårlig

FILM: «The Messengers» er et oppkok av skrekkfilmklisjeer, der uforglemmelige øyeblikk fra Hitchcocks «The Birds», Kubricks «The Shining» og Shimizus «Ju On», blir tygd, gulpet opp igjen, og misbrukt på det verste. At skuespillerne leser dialog, og at man etter 20 minutter har gjennomskuet plottet og filmens «overraskende» finale, gjør at «The Messengers» føyer seg inn i rekken av ekstremt lite minneverdige horrorfilmer.

Filmen begynner i svart-hvitt og i fortid, og vi får se en mor og en sønn som blir tatt av dage av en udefinerbar mørk skikkelse.

Så klippes det fram i tid, fargene slås på, og vi følger familien Solomon, som har kjøpt en falleferdig går i Nord-Dakota. Gården viser seg å være den samme som fra åpningssekvensen, og familiens tenåringsdatter, Jess, fatter raskt at ikke alt er som det skal i huset. Herfra er det duket for «The Grudge»-liknende skapninger, som klatrer på alle fire i tak og på vegger. Usynlige for de voksne, men alltid til stede, ventende og observerende, og synlige for familiens yngste medlem.

Pangbrødrene benytter seg av angripende kråker, et besatt hus og forstyrrende menneskesinn. Triksene blir billige og minst av alt nifse. Koreanske regissører til tross, horrortørken i USA er tydeligvis langt ifra over.