Skummelt på månen

Grøsseraktig endetids-science fiction for unge lesere.

BOK: Johan Harstad fikk sitt gjennombrudd som forfatter med debutromanen «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?». I hans første ungdomsroman møter vi månefareren igjen.

Det vil si, vi ser sporet han satte fra seg da han som andremann gikk på månen etter Neil Armstrong i 1969. Over førti år seinere vender tre ungdommer tilbake sammen med en måneferdsekspedisjon. Det burde de ikke gjort. Johan Harstad har funnet en uhyggelig årsak til at NASA angivelig skal ha holdt seg langt unna månen siden 1974.

Syttitallsreferanser

Året er 2011. Som et pengefiskende mediestunt utlyser NASA en konkurranse der tenåringer fra hele verden kan melde seg på for å bli med på måneferd. En av de tre heldige er Mia fra Våland. Hun spiller i punkbandet Rogue Squadron, hentet fra en science fiction film fra syttitallet og en av mange referanser til tiåret.

Plankekjøring

Mia kjeder seg på skolen. Hun blir til dels tvunget til måneferden av sine velmenende foreldre som mener hun har godt av å oppleve noe nytt. Franske Antoine melder seg på fordi han er ulykkelig forelsket – kjærligheten styrer som kjent det meste i Frankrike. Mens japanske Midori bare vil langt vekk fra Tokyo. Fra et overstyrt liv, venninner som mobber henne og overbeskyttende foreldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tar litt for lang tid før denne boka virkelig tar av. Det blir mye tenåringsproblematikk som i passasjer framstår som ren plankekjøring. Veien fram til loddtrekningen og reisen er såpass forutsigbar at Harstad godt kunne strammet inn noen titalls sider.

En rørende skikkelse er gamle Herr Himmelfarb. Han har jobbet for NASA, men er nå helt senil. Da han ser et innsalg om den nye måneferden på nyhetene, husker han noe. Det gjør ham skrekkslagen.

Bibelsk endetid

På side 189 tar mannskapet på fem voksne og tre ungdom endelig av fra jorda. På side 198 lander de på månen. De entrer den superhemmelige månestasjonen Darlah, som ble forlatt i 1974. Offisielt på grunn av pengemangel. Årsaken var selvsagt en helt annen.

Nå begynner rare ting å skje, strømmen skrues av, luker låses, en etter en av mannskapet forsvinner. I en roman som bevisst og nesten slavisk følger oppskriften til «Alien»-filmene. Etter hvert skrur denne boka seg til å bli en skrekkthriller. Og, skal det vise seg, en endetidsroman med bibelske allusjoner.

Harstad sparer ikke på noe i denne boka. Hyperrealismen er forsterket av en rekke manipulerte fotografier av øde landskap, månekrater og tegninger av Darlah. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette kan bli en hit blant ungdom. Også de som ikke er hekta på Star Wars. Men boka er ikke for sarte sjeler.