Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

SKUP i pløyd mark

Hva skal til for at en artikkel i norsk presse kan framstilles som en avsløring?

LØRDAG 18.12.04 trykket Dagens Næringsliv en lang artikkel om Norsk Hydros samarbeid med den tyske rustningsindustrien under andre verdenskrig. Journalistenes har gjort et viktig formidlingsarbeid, som vakte berettiget oppsikt, all den tid saken har vært ukjent for mange. Nå har imidlertid DN nominert saken til SKUP-prisen, den prestisjetunge prisen for undersøkende journalistikk i norsk presse. Da reises også noen interessante spørsmål vedrørende artikkelens originalitet, journalisters kildepraksis og hva som i norsk presse kan framstilles som en ekte avsløring. Hans Fredrik Dahl hevder i Dagbladet (09.01) at det DN har frembrakt allerede er vel kjent fra flere historieverk, inkludert Hydros egen 50-årige historie. Dette medfører ikke riktighet. I de verkene Dahl nevner, går det ikke frem at Hydro initierte samarbeidet med tyske interesser selv, samt at etterforskningen av selskapet Hydro etter krigen ikke var reell, men fungerte som et skalkeskjul for staten, så man fikk innehentet informasjon man trengte i det økonomiske opp-gjøret. Det betyr imidlertid ikke at det er DNs journalister som har gravd frem dette. 

DNS JOURNALISTER, Knut Gjernes og Gøran Skaalmo, intervjuet undertegnede i over to timer ifjor høst (hvilket resulterte i en artikkel om Hydros evt. fond 06.10.04). Under intervjuet ble de fortalt om Hydros opptreden under krigen, samt det kompliserte etterkrigsoppgjøret. De ga klart uttrykk for at dette var nytt for dem. De ble også informert om flere publikasjoner som har sprunget ut av prosjektet om Hydros historie, som Ingrid Hagen og Ketil Gjølme Andersens om hendelsesforløpet under krigen, og mine arbeider som omhandler etterkrigsoppgjøret om Hydro. Jeg ble derfor forundret over mangelen på referanser i deres store oppslag 18.12. Gøran Skaalmo ga meg en uforbeholden unnskyldning, og vedgikk - det helt åpenbare - at de hadde brukt flere resonnementer fra min publisering i Maktutredningen fra 2003. Ingrid Hagens hovedoppgave er nevnt i artikkelens litteraturliste, og det var sikkert en forglemmelse når mine arbeider ikke er nevnt i den listen. Men en komplett litteraturliste ville ikke bøte på det prinsipielle problemet; at journalistene gir inntrykk av at de har gravd frem dette selv.

I ARTIKKELEN fremstår det som at journalistene kom på sporet av saken selv, at de har gravd frem informasjonen selv og har analysert materialet selv. De unnlater å nevne at deres interesse og kunnskap om denne saken stammet fra et intervju. De forsøker å skape et inntrykk av at saken kom på trykk nå, fordi kildematerialet har blitt tilgjengelig for alminnelig innsyn etter 60 år. Men materialet skriver seg fra etterkrigsoppgjøret, som fortsatt er under 60 år siden. Dessuten har materialet vært tilgjengelig i flere år, for alle som kan fremvise en rimelig god grunn. Gjernes og Skaalmo fikk bl.a. dispensasjon fra 60-årsreglen.

DESSUTEN FORSØKER de flere ganger å skape inntrykk av at kunnskapen skriver seg fra deres kildestudier. For å sitere Dahl «Når det nå framtrer som en nyhet, ja en avsløring, er det på grunn av de rent journalistiske virkemidler som anvendes (...), samt henvisninger til «tusenvis av nylig nedgraderte dokumenter» osv.» Et eksempel er når de skriver: «i en hemmelig-stemplet rapport Dagens Næringsliv har kopi av slaktet politiinspektør Lars L\'Abbe-Lund etterforskningen til høyesterettsadvokat Wiersholm.» Dette er et meget sentralt dokument, fordi det viser at Hydro ikke ble underkastet en reell etterforskning etter krigen. Journalistene ble fortalt om denne «rapporten» under intervjuet i oktober, og den er behørig omtalt og sitert i undertegnedes publikasjoner i 1998/2003. Det er ikke noe kunststykke å ta kopi av denne rapporten på Riksarkivet, all den tid mine kildehenvisninger holder mål. Journalistene har vært i arkivene selv. Og det er imponerende at de har rukket å finne frem til kildematerialet, analysere det og skrive en slik sak på to måneder. Det hører selvsagt med til historien at de har fått god hjelp av venner på Riksarkivet, og at kildehenvisningene i Hagens og mine publikasjoner ikke forsinket dem. Likevel har de gjort et viktig formidlingsarbeid. Men kanskje det uvante kildearbeidet har gjort dem forvirret med hensyn til kunnskapens opphav?

POENGET ER AT - med noen få unntak - har DN ikke avdekket noe av betydning om Hydros opptreden under krigen, eller etterkrigsoppgjøret. Hvis man først har lest Hagens hovedoppgave og en av mine publikasjoner, lærer man ingenting nytt om disse forholdene ved så å lese artikkelen i DN. Inntrykket som skapes av avsløring og originalitet blir ikke mindre underlig av at DN selv har skrevet om Hydro-saken på kommentatorplass så langt tilbake som 12. april 2003. Stein B. Hauglid siterte fra mitt bidrag til Maktutredningen: «Krigsoppgjøret førte staten og Hydro sammen i et slags skjebnefellesskap. Staten fikk et dominerende eierskap og bidro til at Hydros ledelse ikke ble stilt i et dårlig lys. Selskapets ledelse måtte akseptere et statlig eierskap, hvis det skulle unngå offentliggjøring av krigens hendelser,\' skriver Christensen.» 

JOURNALISTENE HAR med andre ord ikke gravd frem denne saken selv, de har gjennomsøkt pløyet mark. Når DN har valgt å nominere saken for skup-prisen, framstår det derfor som om DN og journalistene fortsatt er forvirret med hensyn til hva de selv har gravd frem. Nå finnes det ingen skup-pris for god forskningsformidling, men kanskje er det en slik formidlingspris journalistene Knut Gjernes og Gøran Skaalmo fortjener? De er tross alt de første journalistene som har gjort noe på den journalistiske gavepakken som har ligget i historiske arbeider i snart 10 år. De kunne ha delt en slik pris med DN-kollega Stein B. Hauglid, som også kjenner kunsten å sitere andre.

Ketil Gjølme Andersen og Gunnar Yttri: Et forsøk verdt - forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år, 1997 Sverre A. Christensen: Statens forhold til Norsk Hydro, 1945-1952, Hovedoppgave i historie fra Universitetet i Oslo 1997 Sverre A. Christensen: Hydro-modellens opprinnelse - Oppgjøret om Norsk Hydro etter andre verdenskrig, Forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI, nr. 6/1999 Sverre A. Christensen: \'Statlig eierskap og nasjonal kontroll\' i Christensen et. al.: Kapitalistisk Demokrati? - Norsk næringslivshistorie gjennom 100 år, Oslo 2003. Ingrid Hagen: Norsk Hydros deltagelse i det tyske lettmetallplanene 1940-1943 - Motiver og etterkrigsreaksjoner. Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo 1996.