LØFTET PÅ LAG: Ballettsjef Ingrid Lorentzen og operasjef Per Boye Hansen har sammen flyttet tyngepunktet i musikkbyen Oslo til Bjørvika. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
LØFTET PÅ LAG: Ballettsjef Ingrid Lorentzen og operasjef Per Boye Hansen har sammen flyttet tyngepunktet i musikkbyen Oslo til Bjørvika. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Skute i drift

Så strandet de igjen, i forsøket på å forankre et operahus i verdensklasse i Bjørvika - og da tenker jeg ikke på arkitekturen.

Kommentar

Fredag ettermiddag, som bestilt til pinsens nyhetstørke, ble pressemeldingen sendt ut fra Den Norske Opera & Ballett som bekjentgjorde at operasjef Per Boye Hansen går fra borde. Ikke sånn på rappen, men når åremålet hans går ut i 2017.
Og han går ikke godvillig, men med tungt hjerte. Det legger han overhodet ikke skjul på.

Han fikk altså fem år, ganske så kort tid i forhold til planleggingshorisonten i et operahus, og han har brukt det godt, eventyrlig godt. Operaen har fått et kunstnerisk løft av en annen verden, og de har løftet på lag, operasjef Per Boye Hansen og ballettsjef Ingrid Lorentzen, helt eksemplarisk.

Sammen har de intet mindre enn flyttet tyngdepunktet til Bjørvika, i musikkbyen Oslo.
Selv skal jeg nøye meg å mene noe kvalifisert om opera. Og der vil jeg ganske enkelt si at noen av de beste operaforestillingene jeg har sett, hjemme og ute, har jeg sett under Per Boye Hansens sjefsperiode, her i Oslo. Det er ikke snaut, for en norsk nasjonalopera! Boye Hansen har rett og slett bygget operaen innenfra.
Noen har bestemt at dette ikke er nok. (At kvalifiserte personer skulle mene at det ikke har vært godt nok, kan vi se helt bort fra.)

Og flasketuten peker på - administrerende direktør, Nils Are Karstad Lysø.
Han har holdt en lav offentlig profil siden han kom fra Moods of Norway, men burde I hvert fall ha lært seg at man skifter ikke repertoar og arbeidslag på et operahus slik man skifter kolleksjoner i motebransjen.

Men tidspunktet lenker beslutningen til ham, heller enn til operaens styre under Ellen Horn. Styret går nemlig av i neste uke.
Dermed rettes oppmerksomheten nok en gang tungt mot operaens styringsmodell. Den har vært under kraftig kritikk før, blant annet her i avisa - og av Per Boye Hansen selv, før han ble operasjef.

Den er sjelden, modellen med en administrerende direktør som øverste sjef, og den har bare fungert to andre steder jeg kjenner til. På det Kongelige i København og ved Covent Garden i London. Og der har den fungert, fordi ingen av de administrerende direktører der i gården har geberdet seg som om det var de som bestemte, på tvers av den kunstneriske ledelsen. Slik er det fortsatt i København og i London.

Hva er det nå Lysø ser for seg å utrette som sjef for det hele, og hvem i all verden av betydelige operakunstnere på verdensnivå tror han kan tenke seg å komme til Oslo, og pent underlegge seg administrerende direktør Lysøs regime?