Skvatt gærne

BERGEN: Arne Bendiksen gjorde det. Arne Nordheim gjorde det ikke. Anne Randine Øverby gjorde det. Rolf Berntzen gjorde det ikke. Einar Hålien gjorde det. Finn Hvistendahl gjorde det ikke. Dag Steinfeld gjorde det. Ole Jacob Bull gjorde det ikke. Bengt Martin Olsen gjorde det. Oddmund Søilen gjorde det ikke.

  • Hva jeg skriver om? Jeg bare «outer» noen av dem som reiste seg og avsang Bergenssangen under Festspill-åpningen, naturligvis. Og outer for så vidt også dem som ikke gjorde det. Hvilken outing som er verst, er faktisk ikke så godt å si. For selv om en østlending er skjønt enig i at bergenserne er skvatt gærne med bypatriotismen sin, så er dette en galskap med en bemerkelsesverdig innfløkt systematikk.
  • Det er nemlig ikke så enkelt som å si at bergenserne nå er delt i to leirer etter avsyngingen av «Nystemten»: De som sang, og de som ikke sang. Leirene er i hvert fall seks.
  • For det første de som ble sittende, fordi en avsynging ville være for sjåvinistisk. Dernest er de som satt fordi de ikke kunne teksten. Den tredje leiren er de bergenserne som ville ha sunget mens kongen var der, men som ble sittende ettersom det ble for feigt å synge da kongen var gått. Den fjerde leiren er de som reiste seg og sang fordi de har gjort det hvert år. Den femte er de som sang i planlagt protest mot festspilldirektørens «overgrep» mot bergenspublikummet. Mens den sjette leiren er de som sang da kongen var gått, fordi bare det var anstendig. Å synge mens kongen var der, ville være ufint.
  • Bråket rundt Bergenssangen har mobilisert bergenserne og fungert terapeutisk på byen. I en stakket stund har Bergen hatt oppmerksomheten mot noe annet enn Branns elendighet og Torvalmenningens begredelighet. Støyen, minus dens mindre trivelige avskygninger, oppførselen, som ifølge forfatteren Erling Gjelsvik, gjør at bergenserne minner om «et folk i en enklave i Rest-Jugoslavia», har tross alt også vist hvilken dugnadsånd og fellesenergi som bor i denne byen.
  • Den energien bør bergenserne forløse under det som tegner til å bli svært vellykte festspill. Alle bør merke seg styreformann Kåre Rommetveits insisterende ord om at Festspillene ikke er selvsagte. De kommer ikke av seg selv. De krever en voldsom innsats. Å få energi og oppslutning om Festspillene nå må derfor være oppgaven. Det bør heller ikke være vanskelig. Det er jo så mange østlendinger i byenfor tida.