Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

El-sparkesykler

Skviser oss ut av byen

Det oppleves som urettferdig at jeg og andre funksjonshemmede blir skvist ut fra fortauene – og dermed fra byen – fordi el-sparkesyklene ligger spredt omkring. Det burde være plass til alle.

EL-SPARKESYKKEL: Samfunnet er designet for ikke-funksjonshemmede, og diskriminerer dermed de som ikke passer inn i normalen, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat
EL-SPARKESYKKEL: Samfunnet er designet for ikke-funksjonshemmede, og diskriminerer dermed de som ikke passer inn i normalen, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

El-sparkesyklene ligger spredd utover fortauet. Dette er blitt den nye normalen for borgere og besøkende i Oslo. For mange går det kanskje fint. De ser syklene ligge i veien, irriterer seg kanskje litt, men går rundt dem og fortsetter dit de skal. Så lett er det ikke om du er syns- eller bevegelseshemmet.

Amir Hashani. Foto: Norsk Handikapforbund
Amir Hashani. Foto: Norsk Handikapforbund Vis mer

Når jeg skal ut, enten for å gå på butikken, rekke et møte eller rett og slett bruke byen, er det flere ting jeg som rullestolbruker må tenke på.

Jeg kan ikke bruke de gamle trikkene med trapper. Gæppen mellom tog og perrong gjør T-banen ofte ubrukelig, og byens bussjåfører glemmer til tider å ha med nøkkelen til bussens rullestolrampe. Utover det må jeg passe på om fortauskanten er lav nok til at jeg kan krysse gaten, og jeg må vite hvilke utesteder og kafeer som tillater besøk av funksjonshemmede.

Alle disse hensynene kommer ikke av at jeg er funksjonshemmet. De kommer av at samfunnet er designet for ikke-funksjonshemmede, og at det dermed diskriminerer de som ikke passer inn i normalen. Slik er det også med el-sparkesyklene.

De som så ofte sier at det tross alt går fremover, tar derfor altfor feil. El-sparkesyklene er et glimrende eksempel på nettopp det. Jeg har nemlig fått enda en barriere jeg må ta hensyn til.

Om jeg går ute og veien er sperret av en sparkesykkel, er det ikke sikkert fortauet er så bredt at jeg bare kan gå rundt den. Kanskje må jeg finne et sted å krysse gaten, eller gå rundt kvartalet for å komme meg dit jeg skal. Synshemmede risikerer å snuble i syklene og kan få stygge fall. Dette har vi sett flere eksempler på.

BEKLAGER: Ruter beklager etter at rullestolbruker Amir Hashani (29) ble etterlatt på holdeplassen da han prøvde å ta bussen hjem. Video: Amir Hashani. Vis mer

Som rullestolbruker vet jeg at det er praktisk å kunne rulle rundt i Oslo sentrum. Men jeg ruller fordi jeg må. De som bruker el-sparkesykler, gjør det fordi det er beleilig for dem.

Derfor oppleves det som urettferdig at jeg og andre funksjonshemmede blir skvist ut fra fortauene – og dermed fra byen – fordi el-sparkesyklene ligger spredt omkring. Det burde være plass til alle sammen.

Det virker som el-sparkesyklene fyller et behov. Forskning fra Transportøkonomisk Institutt viser at mesteparten av bruken erstatter gange, og at det ofte blir brukt for å dekke den siste distansen på vei til et møte som kollektivtilbudet ikke dekker.

Derfor mener jeg ikke at Oslo kommune bør forby syklene, men heller prøve å regulere bruken. Det er nødvendig, både fordi folk må komme frem effektivt – funksjonshemmet eller ei – og fordi mange dessverre ikke har folkeskikk nok til å plassere syklene ut av veien.

Et åpenbart alternativ er mindre parkeringssoner eller stativ, lik løsningen for bysyklene. Her må bystyret og byrådet komme på banen for å finne en løsning. Dessverre virker det som altfor mange av våre folkevalgte skygger banen.

Det burde ikke være så kontroversielt for ansvarlige politikere å regulere et marked, slik det er for så å si alle andre områder?

Spørsmålet som naturlig reiser seg er: hvem skal eie fortauene – hvem skal eie byen? Svaret, slik jeg ser det, er ingen. Med det mener jeg at fortauene og byen skal være for alle. Men så lenge våre folkevalgte har en slik berøringsangst for å regulere et populært tilbud, står signalet sterkt.

Fortauene og byen er ikke for oss. Byen er for ikke-funksjonshemmede som skal rekke et møte om 10 minutter, og som ikke behøver ta hensyn til noen andre enn seg selv.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!