Skyer i horisonten

Arbeidsinnvandringen har hatt god effekt på norsk økonomi. Men den har også sider som vekker bekymring blant økonomer.

ØKT LEDIGHET: Særlig har ledigheten økt innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Innvandrerne er hardest rammet.
Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ØKT LEDIGHET: Særlig har ledigheten økt innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Innvandrerne er hardest rammet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Kommentar

Dagen før regjeringen Stoltenberg legger fram sitt siste forslag til statsbudsjett - det for 2014 - er det tid for å studere skyformasjonene i horisonten. Ikke alt ser lovende ut på mellomlang sikt. Det kan gi den påtroppende regjeringen større utfordringer enn den i utgangspunktet hadde tenkt seg.
Torsdag inviterte både KS - kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon - og LO til to ulike seminarer om norsk økonomi. De har begge sine særskilte bekymringer. KS er bekymret for kommunenes økonomi. Og LO er bekymret for sine medlemmers arbeidsplasser, økonomiske sikkerhet og norsk samfunnsøkonomi generelt.

Begge miljøer trakk fram usikkerheten rundt oljeprisen og effekten av massiv arbeidsinnvandring som særlige utfordringer. Begge deler forklarer at Norge er en idyllisk øy i et kriserammet Europa. Oljevirksomhet og oljeformue gir ringvirkninger til andre bransjer. Lønnsnivået smitter. Behovet for arbeidskraft er nærmest grenseløst. Sysselsettingsveksten har vært formidabel. Reallønnsveksten har vært eventyrlig. Prisstigning og rentenivå har vært lavt. Nordmenn har hatt en så sterk vekst i kjøpekraft at særlig middelklassen har lagt seg til helt andre vaner. Det brukes penger som aldri før. Hus og hytter bygges og pusses opp for milliarder. Ferier tilbringes i utlandet i en slik grad at norske hotelleiere er bekymret. Det er derfor de er så opptatt av å få fjernet formuesskatten. Oljen har gjort oss til et annerledesland.

Samfunnsøkonomer har i flere år vært bekymret over det norske lønnsnivået. Det ligger 70 prosent over EU-snittet og 30- 40 prosent over Sverige og Danmark. Det har igjen gjort Norge attraktivt for arbeidsinnvandrere, som har dekket behovet for arbeidskraft uten å presse lønnsnivået og priser oppover. Alle piler har det siste tiåret pekt Norges vei. Spørsmålet er hvor lenge Norge kan være i paradis. Grafer viser at dagens høye oljepris er på et historisk unntaksnivå. Den er altså ikke noe vi kan ta for gitt i all framtid.

Rentenivået er på et historisk lavt nivå. Det fører til at folk kan låne store summer for en billig penge og kjøpe boliger til svimlende priser. Bare en renteøkning på et par prosentpoeng vil bringe hundretusener av husholdninger i en vanskelig situasjon. Det er ganske vanlig at småbarnsfamilier har over 2 og 3 millioner kroner i gjeld. Så lenge renta er lav og begge småbarnsforeldrene har jobb går dette fint. Men de er sårbare for både renteøkninger og raske omslag i økonomien.

Hittil er det gått svært så bra. Vi har gjennom hele valgkampen hørt Jens Stoltenberg vise til en eventyrlig jobbvekst i Norge de siste åtte åra. Men et underkommunisert poeng har vært at de fleste nye jobbene er gått til arbeidsinnvandrere. De fire siste åra har det vært en jobbvekst på rundt 95000 blant innvandrere, men en reduksjon på 30000 i den øvrige befolkningen. Det er blitt vanskeligere for ufaglærte og folk som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet å få jobb. Tall fra Nav viser at ledigheten har gått noe opp i første halvår i år.

Særlig har økningen i ledighet vært sterk i bygg- og anleggsvirksomhet. Innvandrere er hardest rammet. Innvandrere fra Afrika har sju ganger så høy arbeidsledighet som nordmenn, mens arbeidstakere fra tidligere østeuropeiske land har fire ganger så høy ledighet. Uansett er det tid for arbeidsmarkedstiltak. Den påtroppende regjeringan har sagt den vil øke satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter i samspill med attføringsbedrifter. Det virker lovende og er utvilsomt nødvendig.KS peker på en annen utfordring knyttet til arbeidsinnvandring. Selv om et massivt tilbud av arbeidskraft utenfra bidrar til å holde lønnsveksten relativt moderat, kan det føre til at de gode tider varer lenger enn de burde og at smellen som kommer, blir hardere.

Arbeidsinnvandring øker ikke bare tilbudet av arbeidskraft, varer og tjenester, men utløser i seg selv økt etterspørsel, både til løpende forbruk og ikke minst til investeringer i boliger og infrastruktur. Det øker i sin tur kommunenes behov for å investere, som igjen øker kommunenes gjeld. Alt henger som kjent sammen med alt. KS viser til at Island, Irland og Spania er ekstreme eksempler på hvordan høy arbeidsinnvandring kan føre til økt fallhøyde for et land.

Erna Solberg har gode nerver og blir trolig ikke søvnløs av slike bekymringer. Men hun konstaterer nok at himmelen ikke bare er blå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.