2005-OPPRØRET: I Paris-forstaden Clichy-Sous-Bois startet det da to unge gutter ble jaget i døden av politiet. Hundrevis av rasende ungdom satte biler og butikker i brann. Opptøyene spredte seg til hele Frankrike. Foto: AP / NTB Scanpix
2005-OPPRØRET: I Paris-forstaden Clichy-Sous-Bois startet det da to unge gutter ble jaget i døden av politiet. Hundrevis av rasende ungdom satte biler og butikker i brann. Opptøyene spredte seg til hele Frankrike. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Skyggsiden av lysenes by

Minst en av de sju terroristene fra fredagens angrep i Paris, er fransk statsborger fra forstedene utenfor byen.

Kommentar

En forstadsgutt fra skyggesiden av lysenes by, fra «les banlieues», altså. Opplysningen vil få mange parisere til å nikke gjenkjennende. Ungdommer fra «les banlieues» betyr trøbbel, etter hvert også jihadisme og terrorisme. Amedy Coulibaly, terroristen som tok gisler på det jødiske supermarkedet etter Charlie Hebdo-angrepet i januar, var banlieue-gutt. En klassisk småkriminell som ble radikalisert i fengselet.

Paris' forsteder har fått rykte på seg for å være gettoer som preges av fattigdom, arbeidsledighet, kriminalitet, narkotikahandel - og i nyere tid også islamisme. Opprinnelig var dette arbeiderklassebydeler i utkanten av Paris. De første bølgene av immigranter til Frankrike, italienere, portugisere, polakker og spanjoler, bodde her. I dag domineres forstedene av arabere og afrikanere.

Det sies at den kulturelle avstanden mellom Champs-Élysées og en forstad som Clichy-sous-Bois er uoverstigelig. Det er to separate verdener. Integreringen i Paris har vært en historisk fiasko, ifølge forskere. Ulikheten har medført en segregering etter gruppetilhørighet, på fransk «communautarisme», eller en form for nesten separatistisk samhold - oss mot dem.

Det vakte stor harme i hele landet da Frankrike og Algerie skulle møtes i en fotballturnering i Paris i oktober 2001 - den første etter Algeries frigjøring fra Frankrike i 1962 - og kampen måtte avlyses. Tusenvis av franske ungdommer av nordafrikansk opprinnelse buet under avsyngingen av nasjonalsangen Marseillaisen. I stedet stormet de banen og ropte «Bin Laden, Bin Landen!» Sjelden har splittelsen i det franske folket vært så tydelig.

Mellom sentrum i Paris og byens forsteder går en ringvei, kalt Périphérique. Uttrykket «å krysse Peripheriquen», dreier seg om noe i nærheten av å skifte land. Folk lever som i to parallelle verdener, ifølge Le Bondy Blog, som er en populær nettavis for banlieue-kulturen.

Splittelsen som har ulmet lenge, kom for alvor til overflaten under en konflikt i forstaden Clichy-sous-Bois for nokså nøyaktig ti år siden. To gutter ble jaget i døden av politiet. Forstadsungdommen svarte med å sette biler i brann. Det utviklet seg til et etnisk/religiøst ungdomsopprør som spredde seg til resten av Frankrike høsten 2005. Flere observatører har hevdet at opprøret ikke var drevet av ønsket om reformer; det var drevet av ønsket om hevn.

Muslimer utgjør åtte prosent av Frankrikes befolkning, men hele 60 prosent av innsatte i landets fengsler. Det hevdes at antisemittismen som er utbredt blant dem, skyldes at de føler seg forfordelt som minoritet i forhold til jødene.

Når følelsen av mindreverdighet får daglig næring i ungdomsmiljøene, kan det oppstå en sårbarhet for påvirkning fra ekstrem ideologi. Minst 1500 har reist til Syria. 200 skal hittil ha kommet tilbake, deri ligger noe av frykten for banlieue-ungdommen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook