Skyld og soning (m-l)

En av de store gåtene i siste halvdel av forrige århundre er ml-bevegelsen. Hvordan kunne en ungdomsgenerasjon i Norge hengi seg til en totalitær ideologi som støttet massemordere og despoter?

Akkurat nå dreier debatten rundt de roller, den makt og de posisjoner gamle marxist-leninister har fått.

  • Det er en helt kurant diskusjon. Men det blir litt historieløst når man spør om en tidligere kommunist kan bli LO-leder. Gerd-Liv Valla var riktignok KUL-er, men både Konrad Nordahl og Tor Aspengren var kommunister i sin ungdom. Sistnevnte for sikkerhets skyld leninist.
  • Mest tankevekkende er rollen for de gamle ml-ere som nå er engasjert i å vokte det frie ord. Sigurd Allern som var en av bevegelsens største, er i dag forsker ved Institutt for journalistikk. Han kvier seg ikke for harmdirrende oppgjør med journalister om deres integritet. Bo Brekke var en annen sentral skikkelse i ml-bevegelsen, i dag er han NRKs mediekommentator. I Pressens Faglige Utvalg sitter den tidligere KUL-eren Harald Berntsen som varamedlem.
  • Vi som opplevde denne perioden i norsk samfunnsliv på nært hold, kan ikke unngå å huske hvordan ml-erne hylte av latter når rettigheter som ytringsfrihet kom på bane. De avfeide det hele som latterlige borgerlige dyder som ville være totalt irrelevante under innføringen av kommunismen.
  • Ingen av ovenfor nevnte har sagt et knyst om at de angrer. Tvert imot, Sigurd Allern blir aggressivt avvisende når hans fortid nevnes. Selvsagt skal de ikke utsettes for yrkesforbud, men det hadde vært interessant å få vite hva de nå mener om sitt tidligere forhold til ytringsfrihet og til sannhetsgehalten i sitt daværende verdensbilde.
  • Noen av koryfeene fra AKPs glansdager har angret seg offentlig, men oppsiktsvekkende få. Det er merkelig at folk som en gang tilhørte en ekstrem, totalitær og individutslettende bevegelse ikke føler behov for et oppgjør. Nesten alle har bare fislet tafatt ut av det hele.
  • Ml-erne var svært ofte talentfulle og flinke. Det er helt naturlig at de i dag sitter i mektige posisjoner. Det er lov til å ombestemme seg og velge nye veier i løpet av et liv. Men man må kunne vente at de kan svare for sine tidligere avsindige meninger og, ikke minst, det må være helt legitimt å spørre om dem.