Skyld og soning

Litt foreldet om plikt, skyld og soning i forbløffende lite smidig roman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det tar litt for lang tid før Jørgen Norheim finner tonen i sin fjerde roman, «Adjutanten». Og når han endelig er i siget, så skusler han det bort i en malplassert avslutning.

Det er synd. Norheim er en sympatisk og god forfatter. Og tematikken er både viktig og universell – om ikke veldig original.

Fjellhylle

Nåtidshistorien er fra 1967. I et lite hus på en fjellhylle i Sogn og Fjordane bor en nesten hundre år gammel mann, kalt Adjutanten. Han bosatte seg på Hylla i 1941. Hans eneste kontakt med omverdenen er samtaler med den reflekterte pasifisten som eier gården, og hans lille datter.

Oldingen nedtegner minner fra et langt liv: Ukronologiske erindringer der kildene er gamle brev, historiske fakta, gjenerindringer, dagbøker. Vi får vite at han ble født i Kønigsberg i 1871 – inn i en prestefamilie der den evangelisk–lutherske plikten sto høyt. Etter «ordre» fra mora blir han militær, og nokså tilfeldig kommer han til å havne som en av Keiser Wilhelms nærmeste undersåtter. Noe som blant annet gjør at han foretar utallige reiser i de norske fjorder med den norgeselskende eksentriske keiseren på cruiseskipet «Hohenzolleren».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer