Skyld og verdighet

«Münsters sak» er den sjette av Håkan Nessers filosofisk anlagte politiromaner fra den fiktive europeiske byen Maardam om etterforskeren Van Veeteren og hans kumpaner, og den andre Gyldendal utgir på norsk.

Van Veeteren har lagt etterforskningens edle kunst på hylla og tilbringer dagene i Krantzes anti-kvariat. Pensjonisten Walde-mar Leverkuhn blir funnet ettertrykkelig drept i sin egen seng, og det faller i kriminalbetjent Münsters lodd å finne ut hvem som har administrert de tretti knivstikkene. Etter fire dager står Münster fortsatt uten spor etter gjerningsmannen, og husker noe Van Veeteren mumlet fram en sein kveld over en øl for mange år siden: «Det er med politiarbeid som med livet. 95 prosent er bortkastet.»

Münster mener han nærmer seg de siste fem prosentene snart, og et eller annet burde løsne. Men kan han klare det alene, eller er det på tide å legge turen om Krantzes antikvariat?

Sparebluss

«Münsters sak» er Nessers hittil minst leserfriende bok. Personene er nå blitt så ekstreme og tempoet skrudd så langt ned at det er vanskelig å få øye på plottet.

Politiets arbeid preges av manglende kommunikasjon og ineffektivitet.

Privatlivene deres er like grå som det alltid tilstedeværende regnet som sammen med tåka visker ut alle detaljer i landskapet. Etterforskernes indre liv er snaugnagde, og følelsene brenner på sparebluss. Men Nesser skriver så uhyggelig presist at dette til sammen gjør «Münsters sak» til fascinerende lesning. Det ligger ingen spenning i selve intrigen, men derimot i de grunnleggende spørsmålene etterforskerne motvillig blir nødt til å stille seg.

Drøm

Nesser skildrer menneskesinnets psykologiske brakkvann på en måte som kan minne både om Georges Simenon og Friedrich Glauser, detektivforfatteren som ble født i Wien i 1896 og skrev et knippe opiumsskakke og besettende romaner om Wachmeister Studer, en dypt pessimistisk politimann som stoler på intuisjonen og kunnskap ervervet gjennom sitt studium av menneskelig atferd utført over tungt øl i mørke kneiper, i en drømmeliknende tilstand.

Håkan Nesser skriver slike drømmeliknende bøker som beveger seg i det stille uten store fakter; ja, faktisk nesten uten fakter i det hele tatt.

«Münsters sak» er noe så sjeldent som en politiroman i oppløsning, en besnærende og poetisk antiprosedyreroman som dveler ved begreper som skyld, hevn og verdighet.