Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skyldfordeling i krise

I ETTERSPILLET etter flodbølgekatastrofen er norske myndigheters reaksjonsevne blitt hovedfokus. Man kan nærmest få inntrykk av at raskere handling ville endret på antallet skadede, savnede og døde. Det er selvsagt ikke tilfelle, og en forledelse symptomatisk for vårt samfunns evne til å takle kriser: Vi må alltid fordele skyld. Jeg blir oppgitt når eksperter, politikere og pårørende argumenterer med at myndighetene sviktet i sin jobb med å ta vare på sine innbyggere. For det første fjernes fokus fra erkjennelsen av at folk til sjuende og sist må ta ansvar for egne liv. For det andre skyggelegges det faktum at myndigheter umulig kan forberede seg på all slags kriser. I sum skapes en langsiktig forventning om at staten vil passe på oss samme hvor vi ferdes og hva vi begir oss ut på.

I et moderne samfunn kommer man vanskelig bort fra at noen - les staten - må ta vare på barn og voksne som er ute av stand til det. Men det stopper ikke der. De eneste som tydeligvis ikke fortjener statlig barnehagetjeneste i dagens samfunn, er basehoppere og fjellklatrere.

HVEM LULLET oss inn i troen på at staten vil være i stand til å hjelpe oss alle i enhver situasjon? Som individer kan vi umulig verge oss mot alt, enten det dreier seg om huggormbitt, SARS eller flodbølger. I likhet med mange andre tviler jeg på at Utenriksdepartementet var godt nok skikket til å hanskes krisen i Sørøst-Asia. Men det betyr ikke at norske myndigheter burde ha vært i stand til å stille med tidoblet mannskap i Thailand på ett døgns varsel. Hvorfor kan ingen si sannheten ) at det å leve i seg selv medfører betydelig risiko?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media