FROSTDUER: Gatelangs i New York handler også om å se opp for det meste. Disse duene hadde morgenmøte om de viktige saker og ting som skjer i dagens onde verden der de også ønsker seg smuler fra de styrtrikes bord. Foto: Tom Stalsberg
FROSTDUER: Gatelangs i New York handler også om å se opp for det meste. Disse duene hadde morgenmøte om de viktige saker og ting som skjer i dagens onde verden der de også ønsker seg smuler fra de styrtrikes bord. Foto: Tom StalsbergVis mer

Vi hyller en Kolbukamerat fra et et politisk splittet land:

Skyskraperduer for fred

Og vi så en hjemløs trafikkonstabel som ordnet opp.

Meninger

NEW YORK (Dagbladet):

Onsdag med skyskraperplaner om å komme meg ganske så tidlig ut. Gå litt fort i Central Park. Jogge? Kanskje. Kaldt i byen, som i en B-spionfilm uten løv på trær, frostduer og amerikanere som hutrer og pakker seg inn, venter på våren. På værmeldingen telles det ned til springtime. Og, værets varslere sier også korrekt at dagens temperatur kanskje er minus 2, men føles ut som minus 10 grunnet vinden. Bra. Vi har på oss topplue fra en strikkende svigermor og ditto votter. Ser ikke akkurat ut som født og oppvokst i Harlem, den saken er klar, men han i kassa snakker lenge og vel om problemene i hans hjemland, Haiti. Bra fyr. Handler mer der.

Men, kom meg ikke ut av 27. etasje, der naboen fortsatt øver så det ljomer på opera (Don Giovanni), ettersom det var direktesending med Donald Trumps tidligere nære medarbeider, advokat, Michael Cohen. Han ble tidvis hardt grillet i Kongressen som han er blitt tidligere da han jugde som en lommetyv under ed. Han er da også dømt og skal sone i tre år, men først hans siste vitneforklaring foran 24 kongressmedlemmer.

Demokrater og republikanere der de sistnevnte gruppe framsto som en sint og moralistisk heiagjeng for Trump. Demokratene på sin side var nesten litt for dullete og forsiktige med Cohen. Han har jo løyet om det meste før, men hva har han å tape nå ved å si sannheten?Vi får se. De fleste av demokratene brukte tid på å alltid si at han er en løgner, en skam, en fyr de helst ikke vil høre på mer, som det ikke burde brukes skattepenger på og en mente det hele var et politisk sirkus der Cohens vitneforklaring ikke hadde i nærheten av troverdighet.

Dette fikk en demokrat til å fyre seg opp og forklare om hvem de tidligere har hatt inne til høringer, mennesker som har snudd og blitt sett på som troverdige. Blant annet fra mafiaen. Bra replikk. Bra forsvar. Hjalp ingenting. Her viste kongressen komprimert hvor splittet dette United States of America egentlig er.

Kommentatorer etterpå nevnte Watergate, andre venter på mer krutt, og det kommer. Garantert. Fox News mener selvsagt noe helt annet. Historiens dom blir kanskje spennende for våre barnebarn å være vitne til.

Vel, denne likegladskribent skal ei heller denne gangen skryte på seg merkelappen som en selvhøytidelig USA-ekspert fra en tilfeldig tenketank eller nettsted eller avis. Dem er det så mange av i Norge at norsk presseforbund burde søke amerikanske myndigheter om pressestøtte. Som ikke må gå til halalpølser, øl og vaffelsamrøre.

Men, etter denne politisk viktige høringen gikk vi ut i en slags byvirkelighet med kaos, også i nærmeste gatekryss. En ambulanse skulle fram, men ingen biler flyttet seg. Det var inntil ei dame, som satt med en pappkartong foran seg, «Spare a dime. Homeless», tok grep.

Hun spratt opp. Løp med rød topplue og svart frakk ut i krysset. Skjelte og smelte mot dem som ikke rikket på seg. En hjemløs konstabel som fikk løst opp i flokene før hun gikk rolig tilbake, fant fram boka og satt seg under det møkkete teppet. Tilfeldigvis hadde vi fem dollar i lomma som hun fortjente. Den første gulljenta.

Den andre kommer her:

Hvem hopper bakken ned/hvem svever som en trekkfugl/hvem har stil som en hovmester/hvem lander fjellstøtt nesten støtt/hvem kommer fra Toten/hun i Teten/hvem får tårer til å trille/hvem vinner med et halvt poeng for hele nasjonen/hvem smiler så snøen smelter/hvem/Maren sjølsagt. Lundby fra Gjøvik. Nei da, bare tuller. Maren fra hoppbygda Kolbu med kamerater.

Og, som vanlig kommer vi ikke utenom vårt nye valgfag, nekrologer i New York Times, der vi leste om og seinere lastet opp hennes jazz. Det har seg slik at Ethel Ennis nylig gikk inn midnattas siste dør i en alder av 86. Ennis hadde vi ikke hørt om før, men for en stemme av fløyel.

Hun ble også kalt «First Lady of Jazz» i Baltimore. Sang med Miles, John Coltrane og Louis Armstrong, skrytt opp i skyene av de aller beste som Billie Holiday og Ella Fitzgerald. Frank Sinatra skal ha uttalt følgende «my kind of singer.»

Ett av hennes få album, hun likte ikke et stjerneliv som var satt opp for henne og trakk seg tilbake og drev blant annet jazzklubb og støttet andre sanger, har en tittel som varmer i disse slemmeste ytre høyretider, «Lullabies for Losers.»

PS: Fredagskvelden har på seg rød lue og svart frakk. Takk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.