PRESSES: Det er ikke bare Israel som er skeptiske. Flere arabiske stater anklager Al Jazeera for å støtte islamister. Bildet er fra en demonstrasjon i Beirut mot fengslingen av Al Jazeera-journalister i Egypt.
PRESSES: Det er ikke bare Israel som er skeptiske. Flere arabiske stater anklager Al Jazeera for å støtte islamister. Bildet er fra en demonstrasjon i Beirut mot fengslingen av Al Jazeera-journalister i Egypt.Vis mer

Skyteskive med takhøyde

Fredsskaper, krigshisser, Israels talerør og anti-sionist. Al Jazeera og Israel har en komplisert og motsetningsfylt historie.

Meninger

Israels utenriksminister Avigdor Lieberman anklaget forrige mandag Al Jazeera for å støtte terrorisme og spre antisemittiske løgner om landet. Han truer med å nekte Al Jazeera å operere i Israel. Tirsdag ble det skutt mot Al Jazeeras lokaler i Gaza by. For israelske myndigheter representerer Al Jazeera-nettverket både en mulighet til å nå den arabiske befolkningen og statsledere, men også en tydelig og utholdende kritiker av israelsk politikk.

De store vestlige mediene har i flere tiår støttet opp om israelske myndigheters versjon av Palestina-konflikten, til tross for at de etterstreber balanse og objektivitet. Internasjonal forskning har gjentatte ganger dokumentert en systematisk skjevhet i vestlige mediers kildeutvalg. De har tradisjonelt intervjuet flere israelske nyhetskilder enn palestinske, gitt dem mer plass og tid, sitert dem direkte, og gitt dem større autoritet.

De arabiskspråklige satellittkanalene som kom på lufta på slutten av 1990-tallet, med Qatar-baserte Al Jazeera Arabic i spissen, utfordret denne israelske definisjonsmakten.

Siden Al Aqsa-intifadaen (2000-) har de arabiske nyhetskanalene intervjuet den palestinske militære og politiske ledelsen, ulike væpnede grupper og sivilbefolkningen. De har spilt på arabisk nasjonalisme, og vist kontinuerlige bilder av palestinske demonstrasjoner, nærbilder av skadde og sårede, av ødeleggelsene og den voldsomme frustrasjonen. Nyhetsankere mobiliserte til protest, ba folk i regionen ta til gatene og samlet inn penger til palestinske ofre. Palestina-saken blir derfor ofte trukket fram i kritikken av de arabiske satellittkanalene, som et bevis på ubalansert kampanjejournalistikk og krigsretorikk. All analyse av dekningen bekrefter at arabiske nyhetsmedier i bunn og grunn støtter det palestinske folkets sak, selv om de kan være svært kritiske i sin dekning av palestinske politiske og militære ledere.

Al Jazeera Channel var den første arabiskspråklige nyhetskanalen på arabisk jord som kritiserte hjemlige myndigheter og eliter. Kanalen innførte et internasjonalt nyhetsspråk, med direktesendinger, kritiske intervjuer og spissede debatter i den arabiske verden. Den kontroversielle kanalen utfordret både politiske, økonomiske og sosiale tabuer, og kritiseres for å være sensasjonalistisk, populistisk og tabloid, for å søke konfrontasjon framfor kompromiss, og for å invitere ekstremister framfor moderate stemmer.

Det ble derfor ramaskrik da Al Jazeera (og andre regionale satellittkanaler) brøt stillheten og inviterte israelske ledere på lufta for å presentere begge sidene av konflikten fra slutten av 90-tallet.

Al Jazeera har alltid hatt flere korrespondenter basert inne i Israel (i hovedsak palestinere med israelsk statsborgerskap) og i de palestinske områdene. Etter å ha sendt intervjuer med Ehud Barak, Shimon Peres og andre israelske politikere, ble Al Jazeera i årevis kraftig kritisert for å være pro-israelsk propaganda. Kritikken mot Al Jazeeras bånd til Israel ble forsterket av at myndighetene i Qatar, som eier mediehuset, lenge opprettholdt handelsforbindelser med Israel.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Noen trekk med Al Jazeera kan forklare mediehusets gjennomslag og kontroversene det tiltrekker seg: Al Jazeera har nyhetsteft og prioriterer store nyhetssaker, de har en alternativ vinkling og tøyer etiske og politisk grenser. De har alltid invitert inn ulike opposisjonelle motstemmer og det har vært stor takhøyde internt i redaksjonen. De har hatt en gjennomført arabisk vinkling, med særlig vekt på krigen mot terror og regionale konflikter. Al Jazeeras dekning av disse konfliktene, og deres evne til å fange og formidle sinnet og frustrasjonen i den arabiske opinionen, gjorde kanalen nyhetsledende i Midtøsten og Nord-Afrika.

Som en konsekvens har Al Jazeera vært i gjentatte konflikter med både palestinske og israelske myndigheter. I årene 2008-9 stengte både israelske og palestinske myndigheter Al Jazeeras kontorer, gjorde arbeidsvilkårene deres svært vanskelige og anklaget dem for å støtte Hamas. Israelske ledere har nektet å stille til intervjuer, og i 2011 arresterte Al Jazeeras byråsjef i Afghanistan anklaget for å være medlem av Hamas.

Samtidig er Al Jazeera viktig for partene i konflikten, noe vi så i den forrige Gaza-krigen (2008-9). Da israelske myndigheter nektet alle utenlandske reportere innreise til Gaza i et forsøk på å kontrollere informasjonen som kom ut fra krigssonen, ble Al Jazeera et av få internasjonale mediehus som dekket krigen innenfra. De hadde allerede flere faste reportere inne i Gaza da grensene ble stengt, hadde brede kildenettverk og filmet der rakettene landet. Men Al Jazeera ga også israelske politiske og militære ledere mye taletid i hyppige og lange direktesendte intervjuer.

I motsetning til CNN og BBC World, lot Al Jazeera English de israelske myndigheter gjennomgå på lufta. De gjentok kritiske spørsmål som ikke ble besvart, eksponerte israelske myndigheters kommunikasjonsstrategier, og tømte mye av den offisielle israelske retorikken gjennom å dokumentere ødeleggelsene og sivile lidelser fra bakken. Det at israelske talspersoner fortsatte å stille på kanalen selv om de fikk hard medfart, viser hvor sentral Al Jazeera var i deres mediestrategi.

I denne sommerens brutale Gaza-krig er det en rekke internasjonale journalister inne i Gaza som øyenvitner inne i krigssonen. Det er fremdeles uklart hvem som skjøt mot lokalene Al Jazeera deler med nyhetsbyrået AP inne i Gaza by denne uka. Men angrepet passer inn i det Reportere uten grenser karakteriserer som en målrettet og brutal israelsk kampanje mot journalister som jobber inne i de okkuperte områdene.

De store internasjonale journalistorganisasjonene har lenge advart mot systematisk og målrettede angrep mot «fiendtlige» enkeltjournalister og medier, og israelske styrker er blant verstingene med sine mange angrep mot palestinske journalister. Disse angrepene blir sjelden gransket, sjelden straffet og over tid skapes en kultur der overgrepene kan skje uten straff og rettsforfølgelse.

Å angripe fiendens medier er en dypt problematisk strategi, som i hovedregel bryter med internasjonal lov. Videre er det en grov forenkling og feilaktig slutning å karakterisere Al Jazeera som Fienden slik den israelske utenriksministeren nå gjør. Israelske myndigheter kan nekte Al Jazeera å operere inne i Israel og kontrollerer også i stor grad deres arbeid inne i de palestinske områdene.

Men konflikten vil fortsatt være en av mediehusets aller viktigste saker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook