I mediedekningen av attentatene 22. juli har det vært relativt stille rundt Anders Behring Breiviks medlemskap i en pistolklubb og miljøet der. Hvorfor har mediene ikke interessert seg like sterkt for dette miljøet som for andre miljøer i gjerningsmannens omgangskrets? Tilgang til våpen burde være et hovedspørsmål i denne saken. Skyttermiljøet har en mulighet til å ta et ansvar for å belyse og lære av denne saken. De må starte med å være åpne.

De ideologiske motivene til gjerningsmannen er grundig dekket, det samme er hans politiske bakgrunn i Frp, og hans familierelasjoner. Men det er altså tilgangen til, og bruken av våpen som markerer det fundamentale skillet mellom denne mannen og andre med de samme holdningene som ham. I den sammenhengen burde hans muligheter og metoder for å skaffe seg våpen være langt mer fokusert enn de har vært hittil.

I mediedekningen av terroraksjonene har Breiviks pistolklubb tilsynelatende fått melde seg selv ut. Og dette har mediene tydeligvis respektert, uten at vi vet hvorfor, eller om det egentlig er grunn til slik tilbakeholdenhet. Mediene må selvfølgelig respektere mange personers ønsker om å slippe oppmerksomhet, og ugjerningene er sannsynligvis like tunge å oppleve for denne klubben som for alle andre som har vært i gjerningsmannens omgivelser. Men mange har likevel ikke sluppet medias undersøkelser.