Slå ring om et flerkulturelt 17. mai-tog!

Kan vi bytte ut bevæpnet politi med politikere som skjold i barnetoget? Kan dere være snille å omfavne framtida? Denne ene dagen i året?

MOTTOK TRUSLER: Sagene skole, med sine mange fremmedspråklige elever, mottok trusler fra nynazister foran 17. mai-feiringen i 1983. Derfor gikk flere politikere, blant andre utenriksminister Knut Frydenlund, sammen med Sagene-barna i toget . Foto: NTB Scanpix
MOTTOK TRUSLER: Sagene skole, med sine mange fremmedspråklige elever, mottok trusler fra nynazister foran 17. mai-feiringen i 1983. Derfor gikk flere politikere, blant andre utenriksminister Knut Frydenlund, sammen med Sagene-barna i toget . Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

I 1983 gikk stortingspolitikere sammen med en flerkulturell skole i 17. mai-toget gjennom Oslo. Skolen hadde fått rasistiske trusler og ville trekke seg fra nasjonaldagsfeiringen. Politikerne stilte som politisk brystvern rundt det flerkulturelle 17. mai-toget – en symbolhandling for en flerkulturell nasjon.

Slå ring om et flerkulturelt 17. mai-tog!

I år ruster politiet til våpen på nasjonaldagen. En unorsk utvikling. Samtidig hardner politikernes retorikk til. Regjeringsmedlemmer blir avsatt etter anklager om innvandringsfiendtlige utspill i sosiale medier. Ungdomspolitikere faller fra grunnet nettroll. Imens ildner finansministeren til kamp mot «Jævla sosialister» på 1. mai.

Hva med å snu dette på 17. mai? Kan vi bytte bevæpnet politi på nasjonaldagen mot at dere politikere igjen stiller som demokratisk brystvern om et flerkulturelt Norge? Kan dere være snille å omfavne framtida? Denne ene dagen i året?

«Skolen kan være budd på ei ekstra påhelsing 17. mai. Skolen fri for svartskaller.» Etter slike trusler valgte lærerne ved Sagene skole å varsle at de ville trekke skolen fra 17. mai-toget i 1983. Enten gikk alle, eller ingen. Lærerne kunne ikke sette grenser inne i klasserommet, eller gjennom 17. mai-toget. Da stilte politikerne som demokratisk brystvern og toget sammen med skolen gjennom Oslo. Lærere og politikere åpnet toget som antirasistisk nasjonal symbolarena. De tok opp igjen nasjonaldagens historie som kampdag.

17. mai-kampene har opp gjennom historien handlet om hvem som hører til nasjonen og hvem som står utenfor. Truslene mot en flerkulturell skole gikk rett inn i denne kjernen av nasjonen: Barn med innvandringsbakgrunn hører med i klassen, de hører med i 17. mai-toget, de hører med i nasjonen.

Utenriksminister Knut Frydenlund gikk sammen med Sagene skole gjennom Oslo i 1983. En symbolhandling som endret Norge. Vi påpeker ofte at 17. mai er en upolitisk dag. 17. mai har aldri vært upolitisk. Det er en høyst politisk dag, men nasjonaldagspolitikken har aldri vært partipolitisk. Det er noe annet.

17. mai er dagen da nasjonen toger fram. Viser hvem vi er ved å samles om framtida, skolebarna våre. 17. mai-togets historie handler om hvem som til enhver tid deltok i nasjonaldagsparaden, og hvem som sto igjen i den nasjonale grøftekanten.

Gang etter gang har dette blitt aktualisert av ulike grupper opp gjennom historien. Først arbeidere, kvinner, fattige, barn. En gang var det utenkelig at de fikk gå med i toget på 17. mai. Nå er det selve symbolet på det norske. Slik har dagen og toget historisk sett vært en symbolsk kamparena for det demokratiet som ble grunnlagt i 1814. Frydenlunds eksempel viste at nasjonaldagspolitikk fremdeles er potent i vår tid. Og siste års utvikling og væpnet politi på 17. mai 2019 viser at politikerne igjen må ta grep. Ta ansvar. For nasjonen og demokratiet.

Frydenlund viste vei i ei tid da nasjonen ble utfordret. Går vi bakover i historien har det vært mange slike omkamper om grensene for nasjonen og nasjonaldagsparaden. 17. mai-toget kan sees som en nasjons- og demokratitanke i endring fra 1814 til i dag.

Tidlig på 1820-tallet var det regelrett kamp mellom unionskongen Karl Johan og nordmennene om å få markere 17. mai. Karl Johan oppfattet dette som en provokasjon, og i 1828 ble all feiring forbudt. I Torvslaget 17. mai 1828 satte kongen soldater inn mot folkefeiringen. Henrik Wergeland fikk rapp over studentuniformen, det slo ham til framtidig ridder av 17. mai.

Etter innføring av parlamentarisme i 1884 ble 17. mai for en kort stund også partipolitisk. Spissborgernes parade møtte alternative tog som protesterte mot eliten, borgertoget og etablissementet. Et splittet nasjonalpolitisk landskap kom til syne på nasjonaldagen. Dagen ble igjen en kampdag.

På 1890-tallet gikk tre konkurrerende tog gjennom Kristiania. Borgertoget, Venstretoget og Arbeidertoget. De representerte tre ulike nasjonssyn. Det var kamp om nasjonen og kamp på 17. mai.

Okkupasjonsmakta prøvde under krigen å ta nasjonaldag, nasjonalsang og flagg til sitt nasjonale prosjekt. Men det var liten oppslutning om NS sin feiring med fest, taler, leiker og folkedans på St. Hanshaugen. Qusling søkte også å etablere 17. mai som NS sin stiftelsesdag og slå sammen parti- og nasjonaldagsfeiring.

For motstandsbevegelsen og folk flest ble 17. mai symboldag for en fri norsk nasjon, men paraden stanset opp.

I 1945 kom toget tilbake. Nå la de voksne partipolitikk bort og samlet seg om barna og framtida på nasjonaldagen. 17. mai ble barnas dag, med pølser, is og potetløp. Det er en dag for felles håp og framtid. Alt samlet i barna. Nasjonens barn. Skolebarna.

I andre land er det helt utenkelig å sende barna ut i tog i gatene. Det er langt vanligere med en statlig militærparade.

Det er barnas og skolens rolle som gjør at 17. mai i dag er verdens mest populære nasjonaldag. Det er i kraft av å være elever i den norske grunnskolen at norske barn går i toget. 17. mai-toget kan slik sett sees som et utvidet klasserom som omfatter denne ene dagen, og uker med forberedelse og øving der barna blir loset gjennom norsk historie og det norske nasjonalsymbolske landskapet. Slik blir nordmenn norske.

Skolens rolle var avgjørende da Frydenlund viste vei i 1983. Lærerne måtte ta truslene på alvor, og de kunne ikke sette grenser mellom hvem som skulle gå med og hvem som skulle stå utenfor nasjonaldagsparaden. 17. mai har lærerne og skolen som nav.

Rasistiske trusler mobiliserte politikerne til nasjonal dugnad i 1983. I 2019 varsler politiet bevæpning. Det er på tide for politikerne å ta ansvar og stille som nasjonalt brystvern for en flerkulturell nasjonaldagsfeiring. En flerkulturell nasjon på 17. mai. Alle skal gå trygt i toget med klassen sin.

Det er politikernes ansvar. Ta det. Se til Frydenlund.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.