FOLKET SIER NEI:  Over hele verden protesterer nå folk mot de nye handelsavtalene TISA/TTIP. I Norge vil TISA-avtalen bety at alle offentlige tjenester skal kommersialiseres, dersom det er mulig for private aktører å tjene penger på dem. Om TISA blir gjennomført, vil en tilbakeføring ikke lenger være mulig, skriver et styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA
FOLKET SIER NEI: Over hele verden protesterer nå folk mot de nye handelsavtalene TISA/TTIP. I Norge vil TISA-avtalen bety at alle offentlige tjenester skal kommersialiseres, dersom det er mulig for private aktører å tjene penger på dem. Om TISA blir gjennomført, vil en tilbakeføring ikke lenger være mulig, skriver et styremedlem i Folkeaksjonen mot TISAVis mer

Slå ring om folkestyret - Stopp TISA

Bruk stemmen din i lokalvalget til å stemme mot en avtale som vil være ødeleggende for lokaldemokratiet.

Meninger

Bruk den lille politiske innflytelsen du har ved kommunevalg så lenge du har den. Det kan snart være slutt. Neste gang du kan stemme ved et kommunevalg, i 2019, kan kommunestyrenes makt allerede være vesentlig redusert, om det går som regjeringa vil. I dypeste hemmelighet fører regjeringa forhandlinger om en internasjonal avtale som på dramatisk vis vil forandre kommune-Norge for all framtid, dersom den blir gjennomført. Forhandlingene er så hemmelige at det eneste vi får vite, er det som lekker ut på WikiLeaks. Planen er å frata kommunene all makt og innflytelse over organiseringa av tjenestetilbudet til innbyggerne. Enn så lenge skal kommunene få lov å bestille og betale, men der stopper det.  

Avtalen som det forhandles om, går under navnet TISA eller Trade In Services Agreement. Sagt med politikernes egne ord går avtalen ut på å "liberalisere handelen med tjenester". I klarspråk betyr det at alle offentlige tjenester skal kommersialiseres, dersom det er mulig for private aktører å tjene penger på dem. Så lenge det er det offentlige som skal betale private selskaper for å utføre tjenester som i dag er offentlige, kan man godt si at det hele er en listig plan for å lose skattebetalernes penger ned i lomma på private investorer.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Offentlige tjenester drives i dag i stor grad av kommunene. Om disse tjenestene kommersialiseres, vil det få vidtrekkende følger, både for innbyggerne som bruker tjenestene og for de som arbeider i kommunene. Kommersialisering av offentlige tjenester er svært omstridt og ikke uten grunn. Det finnes en rekke eksempler på at kommersialisering har ført til så stor misnøye at offentlige tjenester som først har vært kommersialisert, etter hvert blir overtatt av kommunen igjen. Om TISA blir gjennomført, vil en slik tilbakeføring ikke lenger være mulig. TISA er en enveiskjøring uten avkjørsler. Etter det vi vet, vil avtalen være utformet slik at utviklinga bare kan gå én vei: mot mer kommersialisering. Noen angremulighet finnes ikke; om en tjeneste først er kommersialisert, kan det offentlige aldri overta drifta igjen. Avtalen sikrer dette gjennom noen klausuler som gjerne omtales som "frys" og "skralle". Frys innebærer at alle tjenester som drives av kommersielle aktører på det tidspunktet avtalen inngås, for all framtid skal drives på denne måten. Skralle er et bilde på at tjenester som kommersialiseres etter at avtalen er inngått, aldri seinere kan overtas av det offentlige igjen.  

Det sier seg sjøl at dette vil være helt ødeleggende for lokaldemokratiet. Om det politiske flertallet i en kommune skifter, kan ikke det nye flertallet vedta å reversere kommersialisering som et tidligere flertall har gjennomført. KS, kommunenes egen interesseorganisasjon, har i et hovedstyrevedtak 22. juni i år kommet med klare krav til regjeringas innsats i forhandlingene. I vedtaket står det blant annet at KS anmoder regjeringa om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten. Det gjelder særlig: "Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester." Det vi så langt har hørt om innholdet i forhandlingene, gir dessverre ingen grunn til å tro at slike hensyn vil bli ivaretatt. Tvert i mot; forhandlingene handler nettopp om å fjerne den typen begrensninger som disse kravene representerer. Det er akkurat det som ligger i begrepet "liberalisering".  

Både her hjemme og internasjonalt blir det stadig flere som ønsker å bevare lokaldemokratiet og stoppe dette vanviddet. Mange kommer til å bruke stemmeseddelen ved årets kommunevalg og ved stortingsvalget i 2017 for å markere motstand mot TISA. Hittil er det fire partier som har sagt klart og tydelig NEI til TISA. Det er Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne, SV og Rødt. Den 10. oktober er blinket ut som internasjonal aksjonsdag mot TISA og andre udemokratiske "handelsavtaler". Denne dagen blir det også arrangert en større demonstrasjon i Oslo, med hovedparolen: Slå ring om folkestyret — Stopp TISA. Mer informasjon om dette finner du blant annet på Facebook-sidene til Folkeaksjonen mot TISA.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook