KOMMENTARER

Slaget om Førdefjorden

Gruvedeponiet er en av de største planlagte forurensingene i norgeshistorien. Nå er det opp til tre høyrestatsråder å si ja eller nei.

SKJULER EN SKATT: Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Ulempen er at fjorden må brukes som deponi. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.
SKJULER EN SKATT: Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Ulempen er at fjorden må brukes som deponi. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Engebø-saken er et årelangt mareritt, nedarvet fra de rødgrønne. Regjeringa skal avgjøre om Nordic Mining skal få etablere rutilgruve i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane og dumpe avfallet i Førdefjorden.

Formelt skal kommunalminister Jan Tore Sanner behandle reguleringsplanen og miljøminister Tine Sundtoft utslippstillatelsen. Regjeringa har bestemt at også fiskeriminister Elisabeth Aspaker skal trekkes inn og at statsrådene skal vurdere saken samlet.

Det er ingen enkel sak. I Engebøfjellet skjuler det seg 200 millioner tonn rutilmalm. Rutil er et etterspurt mineral som brukes til alt fra hvitfarge i iskrem til kunstige kroppsdeler og romteknologi. Nordic Mining lover arbeidsplasser, 170 lokalt og 300 regionalt. Firmaet har ingen igangsatte prosjekter å vise til, men de tre ansatte i det Aker brygge-baserte selskapet har trua. Det er åtte år, 60 rapporter og 110 millioner kroner siden de sikret seg rettighetene til forekomstene.

Tidligere næringsminister Trond Giske mente at mineraler er den nye oljen, og gruveindustrien mener at Engebø-prosjektet er avgjørende for Norge som gruvenasjon. Problemet er at for å få tak i stoffet, må gruveselskapet sprenge toppen av fjellet, gjøre det om til et åpent dagbrudd og dumpe restene, mesteparten av fjellet, som søppel i fjorden. Opptil seks millioner tonn sand, stein, støv og kjemikalier skal dumpes i fjorden årlig, i 50 år. Et fire kilometer stort område i fjorden blir lagt øde, og avfallet vil kunne spre seg utover i fjorden. Førdefjorden er i dag en frisk og levende fjord, med status som nasjonal laksefjord.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer