Slaget om havområdene

Konflikten om seismikkskyting som nå bygger seg opp i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, kan bli historisk. Det aktuelle havområdet, som er blant landets viktigste fiskeri- og gyteområder, ble i forvaltningsplanen stengt for oljevirksomhet fram til planen revideres i 2010. I mellomtiden skal det gjennomføres geologisk kartlegging av området. Meningen er selvfølgelig å slippe oljeindustrien inn. Hva ellers skulle man kartlegge for?

Havområdet, som regjeringen har definert som «særlig sårbart» er av oljeindustrien utpekt til å være blant de mest lovende. Det er her – i det som på oljespråket kalles Nordland VII og Troms II – de forventer å finne lekkerbiskene. StatoilHydro tar nærmest for gitt at feltene åpnes i 2010. For oljeindustrien er seismikkskytingen en nødvendig forberedelse. For fiskerne derimot, er den blitt en prøvestein på hvor langt oljeindustrien kan overkjøre deres interesser: Skal virkelig ingen fiskeriområder skånes?

Trykkbølgene fra seismikkskipene skremmer og dreper. Og det er så visst ikke bare fisk og larver som er i skuddlinjen. Denne gangen kan trykkbølgene endog ramme regjeringskvartalet nede i Oslo. Retorikken skjerpes. Er Kyst-Norge og Olje-Norge i ferd med å brake sammen? Vel er oljeindustrien mektig. Men fiskerne har gode kort på hånda og ei historie som ikke er til å kimse av. De har før vist muskler. Om fiskerne bestemmer seg for å bruke dem, kan selv ikke Olje-Norges «nessekonger» føle seg trygge.

Slaget om å berge de sårbare havområdene er ikke bare fiskernes. Det er også SVs. Forbudet mot oljevirksomhet i dette området var jo – stakkar – det nærmeste partiet kom i forvaltningsplanen med sitt krav om «petroleumsfrie områder». Om knappe to år kan også det være tapt. Hvis SV vil – og tør – har partiet nå sin store sjanse til å redde en av sine kjernesaker. Å ha fredsbevegelsen i ryggen er ikke nok til å stå imot APs og SPs USA-lojalitet i Afghanistan. Å ha fiskerne i ryggen er en ganske annen sak. Når det brygger opp til strid om fiskeressursene, har historien gang på gang vist – som i EU-saka – at kystbefolkningen er lojal og identifiserer seg med fiskerne. Det sier sitt at LO i Vesterålen har snudd og nå vender ryggen mot oljeindustrien.

I fjor sommer drev Oljedirektoratet seismikkaktivitet i en måned i det aktuelle området. Fiskerne hindret skipet ved å sette garn i deler av området. Men saken fikk ingen store overskrifter. Nå er det alvor. I år skal seismikkskytingen pågå i fire måneder. Havforskningsinstituttet bekrefter at trykkbølgene skremmer fisken. I tillegg mener fiskerne at seismikk dreper raudåte, fiskeegg og yngel, og at det kan ødelegge fisket i mange år framover. Seismikk har vært brukt i 30 år i Nordsjøen. Det er gjort lite forskning på effektene. Fiskerne maner nå regjeringen til å ivareta føre var-prinsippet. «Vi vet at det skytes med svære lufttrykk som kan ta livet av en voksen mann om han faller over bord», påpeker Kristian Korneliussen i Sogn og Fjordande Fiskarlag til avisa Fiskeribladet/Fiskaren 16. mai. Oljeindustrien hevder på sin side at konsekvensene er små.

Sirkuset har så vidt startet. Bellona og andre miljøorganisasjoner er på banen. Fiskerne varsler at de kommer til å fiske der det passer dem. For å roe gemyttene sendte Åslaug Haga og Helga Pedersen 15. mai ut en pressemelding der regjeringen varsler at de vil regulere fisket og seismikkskytingen hver for seg. Hagas begrunnelse var å holde fiskere og seismikkskip «så langt fra hverandre som overhodet mulig». Det er altså fiskerne, ikke den gytemodne fisken som er problemet.

Men fiskerne lar seg ikke stoppe. De opplever regjeringens grep som en innskrenking av deres suverene rett til å fiske hvor de vil. De står fast på at de vil fiske der det passer dem og truer i tilegg med at de vil prøve saken rettslig. Det kan de ha gode grunner til: Saltvannsfiskelovens § 14 gir fiskerfartøyene forrang på feltet. Blant annet heter det at «Det er forbudt å hindre eller ødelegge fangstmuligheter ved skyting, støy o.l.» I lovens § 4 hjemles riktig nok statens adgang til å innføre en rekke forskrifter med hensyn på å begrense fisket i form av tids-, område- redskapsbegrensninger mv. Men slike begrensninger er – som paragrafen tilsier – rettet mot «å forvalte de levende ressurser på en hensiktsmessig måte». Altså er det høyst tvilsomt om paragrafen kan anvendes til å rydde vei for en aktivitet som skremmer fisken bort.

For fiskerne dreier saken seg også om det leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Tom Tobiassen kaller «å utøve sin hevd på havet» (NRK 18.mai). I norsk fiskerilovgivning og -politikk står en slik rettsoppfatning sentralt. Historisk hviler dette på to søyler: Den ene er havrettsutviklingen fra 1950-tallet, som bygger på en anerkjennelse av «nærhetsprinsippet»: At kystbefolkningen har en hevdvunnen rett til å fiske. Den andre søylen er det historiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet fiskernes organisasjoner. Dette samarbeidet, som strekker seg fra 1930-tallet og fram mot vår tid, «rettet ryggen» på kystbefolkningen og brakte undertrykkelsen fra nessekongene til opphør. Samarbeidet ble også en krumtapp i norsk havrettspolitikk: Fiskernes organisasjoner var sentrale premissleverandører for den norske posisjonen i de internasjonale havrettsforhandlingene på 1970-tallet.

Nordland er i flere henseender et av Norges aller viktigste fiskerifylker. Det er ikke tilfeldig at årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag kalles «det lille landsmøtet». Det måtte være mange som fikk morgenkaffen i halsen 16. mai, da de på NRKs lokalradio hørte leder i Nordland Arbeiderparti, Gunnar Skjellvik hudflette nordlandsfiskerne: «Fiskerne må skjerpe seg og roe seg kraftig ned (…) og forstå at seismikkskytingen handler om nasjonens framtid», tordnet AP-lederen og refset i tillegg fiskerne for at de allierer seg med miljøbevegelsen(!). Han stoppet ikke der: «Dersom fiskerne skal kunne hindre samfunnet å få rede på om det finnes naturressurser som vil være det beste for oss alle, da må vi se på om fiskerne fortsatt skal ha slike rettigheter», sa Skjellvik, og truet dermed med å frata fiskerne den retten til å fiske som de har hatt gjennom generasjoner. For å oversette uttalelsen til urbane forståelsesrammer, er den på linje med om Jens Stoltenberg hadde truet med å fjerne fødselspermisjonen.

Nordland APs angrep på fiskere og fiskerilovgivningen tilkjennegir ikke bare uvitenhet og mangel på politisk gangsyn. Det viser i klartekst at det største partiet i fiskerifylket Nordland ligger i en posisjon som er mange tiltalls nautiske mil fra fiskerne og deres forståelsesrammer. Ett er sikkert: Gunnar Skjellvik taler fra oljeindustriens hule hånd. Men ilandføring får han aldri. Life is hard in the colonies