Slagkraftig journalistikk

Tabloide politiske utfall med kraft og driv.

BOK: Artikkelsamlingen er et fenomen det sjelden er grunn til å knytte de helt store forventningene til. Vanligvis kommer skribenter med mange års virke å velge fra, eller forfattere med mange utgivelser bak seg, best fra denne typen utgivelser.

For så ferske forfattere som Magnus Marsdal er det temmelig dristig - noen vil si overmodig - allerede nå å sende ut sine samlede artikler. Rett nok har han også vært med på å skrive boka «Tredje venstre» og forfattet en pamflett om AFP, men i all hovedsak er det bare ei bok – den meget leseverdige «Frp-koden» – han er kjent for. Det driftige Manifest Forlag, der Marsdal selv er sterkt involvert, vil åpenbart holde forfatternavnet hans varmt.

Aktiv spaltist

I «Mannen uten egenskaper» er bare den lange tittelteksten nyskrevet for anledningen. Bokas to andre tredjedeler er korte artikler hentet fra det imponerende antallet publikasjoner Marsdal de siste åra har hatt faste spalter i – Dagsavisen, Klassekampen, Memo og VG. Med er også tekster fra Dagbladet, Ny Tid, Prosa og Demo og «Nyliberal Lille Lørdag?» – den treffende Samtiden-artikkelen fra 2003 som med sitt emne – underholdningsindustri og Harald Eia – er atypisk for Marsdal, selv om den politiske vinklingen er velkjent.

Betraktet med Marsdals favorittsosiolog Pierre Bourdieus blikk, var den nok også med på å løfte skribenten ut av den reine Klassekampen-sfæren og opp på en både «kulere» og mer synlig scene.

Problemer til venstre

Etter å ha lest alle artiklene synes jeg imidlertid de fungerer bedre som bok enn mange liknende prosjekter. En av grunnene er at Marsdal ynder å vende tilbake til de samme temaene: Elendigheten i offentlig sektor. Venstresidas udugelighet og ønsket om snarlig bedring for den, slik at den skal kunne hamle opp med den voksende høyrepopulismen. Fienden i boka framstår nemlig mye mindre som høyrepartiene Marsdal er virkelig politisk uenig med enn det han kaller «den vestkantbaserte høyrefløyen i sosialdemokratiet» – Jens Stoltenberg og Ap-kretsen rundt ham.

Relevant kritikk

Om piskingen av Stoltenberg ikke alltid framstår som like original og fruktbar – Marsdal har allerede fått relevant kritikk for å være i overkant forenklende – synes jeg likevel han klarer både å skrive lesbart om og skape engasjement for viktige problemstillinger mange oppfatter som grå. Han er ikke redd for å sette ord på vesentlige vanskeligheter i politikk og arbeidsliv som er blitt så selvfølgelige at de har lett for å bli oversett.

Når det gjelder å peke på de enkle, men avgjørende motsetningene har han muligens lært av sitt studieobjekt Frp: «Hva er det politikere driver med», spør folk og rister på hodet når de ser privat luksus bre om seg og Eivind Reiten sprade omkring med kjempeopsjon, mens våre eldre og syke stues vekk på lagerrom og korridorer".

Pisker sine egne

Bak kritikken både av den rødgrønne regeringen og partiene som inngår i den, ligger Marsdals ønske om «et radikalt, folkelig venstreparti», noe han later til å være sterkt i tvil om verken SV eller Rødt kan bli, langt mindre Ap. Muligens burde Marsdal gitt helt eksplisitt uttrykk for hvor hans personlige sympatier ligger. Uansett pisker han sine egne i en ledig, overbevisende prosa. Han behersker den moderne politiske journalistikkens virkemidler, bruker statistikk og case-historier effektivt og har utvilsomt sans for og glede av den treffende formulering:

«Under grilldressen har Frp en børsmegler-Armani. Innerst i klesskapet henger en brunskjorte.»