Slagplan for framtida

Engstelig for at avkommet skal havne i dårlig selskap og ende som ei bølle? Det har du all grunn til.

- HÅPER HAN BLIR SNILL

når han blir stor.

De to småjentene fra naboblokka gransker skeptisk min til tider ustyrlige, men stort sett godlynte ett og et halvt år gamle sønn.

- Det gjør jeg også, sier jeg inderlig. I noen sekunder blir det stille i venstre hjørne av sandkassa. Alles blikk hviler på ham som kan være framtidas håp eller håpløse. Han takker for oppmerksomheten med å slå i hjel ei sandkake.

Den yngste av jentene legger hodet på skakke:

- Hvis han får se mest snille ting, nesten ingen slemme, så går det nok bra, sier hun.

TJA, VI FÅR GJØRE

så godt vi kan. Mens kriminaliteten synker i resten av Norden, øker den i Norge. Og mens såkalt «dårlig miljø» eller «dårlige venner» tidligere var de store truslene for foreldre som naivt ønsket snille barn, kan vi i tillegg til politikere nå inkludere enkelte pedagoger og lærere.

For både denne og hundretusener - ja, millioner - av andre smågutter går ei usikker tid i møte. Mye kan gå galt. Noen mener for mye allerede har gått galt for dagens små og litt større gutter. Den tyske pedagogen Michael Blume for eksempel, som ifølge Aftenposten er i ferd med å vinne gehør for sine teorier i læreinstitusjoner over det ganske land. Blume mener at det at små tøffe gutter omgås for mange kvinner i sine første leveår, er et problem. «Dagens barn kan jo verken angripe eller forsvare seg,» skriver Blume i boka «Slåsskultur i teori og praksis».

Blume mener en framtredende slåsskultur i barnehager og på skoler vil «gi dem kroppslige og sosiale erfaringer som bidrar til utvikling av egen identitet».

STORT SETT HAR DET

- i hvert fall offentlig - vært en slags enighet om at voldelig konfliktløsning er et dårlig alternativ. Verken Martin Schanche eller president Bush gikk på min skole, men der ble vi i hvert fall innprentet at å ty til nevene i en diskusjon var en konsekvens av dårlig ordforråd og en innrømmelse av tap. Ikke bare kvinnelige lærere gikk for den teorien, men selvfølgelig snakker vi om ei tid med mye fotformsko og snekkerbukser.

Nå ser jeg at vår norske barneekspert psykolog Magne Raundalen, som tidligere har oppfordret foreldre til å la barna banne, sier at tyskeren driver med visvas. Raundalen er nå mer for hvisking. Hvem som har det mest umoderne standpunktet, er irrelevant. Men jeg noterer at Blume og hans tilhengere forsvarer sitt forslag med at slåssing er bra trening for styrke, smidighet og kondisjon. Jeg har forsøkt, men kan ikke huske noe imponerende ved gymferdighetene til dem som, til tross for fredselskende lærerkrefter, sto for noen slag i skolegården. Omvendt kan jeg heller ikke huske at de som løp fortest på 60-meteren eller alltid ble valgt først i gymmen, var blant dem som slo hardest fra seg.

HVA SLAGS MENN

er det egentlig som er så redde for at smågutter skal få for mye jentelus? Kommer det ikke ei tid i livet da de fleste menn vil anse det som en stor fordel å ha god kjennskap til kvinnenaturen? Eller er det disse «ekspertenes» endelig mål: Å vinne pikehjerter ved å banke opp rivalene? Tvi, tvi, tøffinger.