Slakt en zombie (eller tusen)

I «Dead Rising 2» er zombiene fritt vilt.

||| Har vi ikke fått nok av zombier nå, spør du kanskje? Om svaret er «ja», er definitivt ikke «Dead Rising 2» noe for deg.

Spillet går kort fortalt ut på at du skal slakte zombier for fote, ikke ulikt oppskriften fra forrige spill.

Det var et spill mange enten elsket eller hatet, og det er tydelig at utviklerne i oppfølgeren ikke har lagt mye vekt på kritikernes røster når de bare såvidt endrer på den allerede etablerte suksessoppskriften.

I denne omgang spiller du småbarnsfaren Chuck Greene, som livnærer seg som deltaker i realityshowet «Terror is Reality» - et slags gladiatorshow der zombier betraktes som bruk-og-kast-elementer.

Showet er ikke spesielt populært blant dem som mener zombier har rettigheter de også, et slaga PETA for zombier om du vil. I spillets start slippes zombiene løs i en tilsynelatende korttenkt frigjøringsaksjon, der Chuck feilaktig blir anklaget for å være gjerningsmannen.

Stort mer bakgrunn trenger man strengt tatt ikke, for herfra og ut er det bare én ting som gjelder: Å drepe så mange zombier som mulig, på de mest fantasifulle vis.

Sammen med en rekke andre overlevende er Chuck og datteren fanget i det som en gang var Las Vegas, nå et stort underholdningsanlegg basert på gambling og shopping - og det er her du må gå på jakt etter medisin til datteren din.

Får hun ikke den, vil nemlig zombiesmitten hun er blitt utsatt for slå ut i full blomst. Mens dere venter på at militæret skal komme til unnsetning, må du jevnlig ut på jakt etter medisin, overlevende - og sannheten. Alt er nemlig ikke som det virker, som om virkeligheten ikke er ille nok allerede.

1

Overalt rundt deg vil du finne de rareste gjenstander som i de fleste tilfeller kan brukes som våpen. Her snakker vi ikke bare om klassiske våpen som balltrær, motorsager og pistoler, men også hverdagslige gjenstander som kasseapparater, mannekengdukker og alt mulig annet rask du måtte finne rundt deg.

Nytt er at du nå har mulighet til å sette sammen flere gjenstander til kraftigere kombovåpen, en kilde til stor underholdning for oss - og tilsvarende smerte for de levende døde. Det starter med at du får slå spikre inn i et balltre, men etterhvert som du går opp i gradene blir kombinasjonsmulighetene langt mer outrerte.

Padleårer og motorsager? Høygaffel og pumpehagle? En gasstank og spikre? Du får som kjent ikke mer moro enn du lager selv - og siden listen over drøye muligheter er lengre enn du først skulle tro, er det bare å slå seg løs. Om du er i humør for å dælje løs på zombier, er med andre ord «Dead Rising 2» midt i blinken.

Du slipper heldigvis å rave rundt blant zombiemassene fullstendig uten mål og mening; hadde du bare blitt overlatt til seg selv og slaktingen, kunne det fort blitt kjedelig i lengen. Du presenteres fortløpende for en rekke oppdrag, både av historiemessig karakter, men også de klassiske utenomoppdragene som du kan gjøre om du føler for det - eller har tid.

«Dead Rising 2» er nemlig tett bundet opp mot tidsfrister, og du har dermed ikke mulighet til å rave rundt lenge av gangen før du må rekke noe. Enten det er å gi datteren din medisin eller andre frister som gjelder, får du sjelden følelsen av å ha tid til overs - det er alltid noen som må reddes.

Hadde du imidlertid hatt mye dødtid til slaktingen hadde du neppe vart lenge uansett. Det blir nemlig svært så vanskelig å holde seg i live etterhvert, og om du ikke er flink til å lagre spillet (som gjøres på toalettene) med jevne mellomrom, risikerer du å måtte spille store partier på nytt igjen. Spillet er ikke spesielt tilgivende, her er verken autolagring eller checkpoints som kan redde deg om du blir for dumdristig.

Du kan enten spille gjennom historiedelen alene, eller sammen med andre venner som når som helst kan hoppe inn i spillet over nettet. Det er stor stas å gå sammen om å herje med zombiene, men dessverre åpner det ikke for spesielle våpen eller manøvre som krever flere brukere. Synd er det også at man ikke kan spille sammen på samme skjerm, i samme stue.

Om du først er online, er det også svært tilfredsstillende å gå i strupen på konkurrenter i de onlinebaserte «Terror is Reality»-kampene, der du kjemper mot andre spillere i en lang rekke kreative småspill - igjen får zombiene lide for underholdningens skyld.

Slakt en zombie (eller tusen)

Her kan du forøvrig vinne store summer, som siden kan importeres inn i historiedelen. Penger er alltid kjekt å ha når du vil ta en pause fra zombieslaktingen, og i stedet gamble litt i restene av casinoet. Du er jo tross alt i det som en gang var Las Vegas, på godt og vondt.