KOMMENTARER

Ny tiltaksplan mot insektsdød

Slaktes av sine egne

Du og jeg kan ikke fly rundt og redde insekter. Det må regjeringen gjøre.

HUMLA SUSER: Denne humla koser seg i gresset på Valle i Oslo. En ny tiltaksplan mot insektsdød blir slaktet av fagfolk. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
HUMLA SUSER: Denne humla koser seg i gresset på Valle i Oslo. En ny tiltaksplan mot insektsdød blir slaktet av fagfolk. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Insekter dør som fluer. Jeg er sikker på du har lest om masseutryddelsen som truer verdens matfat. Det er snakk om en katastrofal kollaps i naturens økosystem, advarer forskere. Resultatet er skrekkscenarioer det skrives bestselgere om, og som inspirerer norske byfolk til å kjøpe ubrukelige små «humlehotell» for å redde verden en humle om gangen. Jeg har et selv. Etter fem år er det like ubebodd som alle andre hoteller denne våren.

Jeg føler likevel at jeg bidrar til naturmangfoldet når jeg varsomt løfter en fortumlet humle fra vinduskarmen og ut i hagen. Jeg har drevet livredning med sukkervann, og jeg har plantet trær og blomster som bier og andre pollinerende insekter liker.

Men jeg vet det er en illusjon. Det menneskeskapte problemet krever langt større og mer systematisk innsats. Naturtap har like store økonomiske konsekvenser som klimaendringer, og insekter er ikke bare viktige for biomangfoldet, men har en avgjørende jobb som bestøvere. Rundt 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av humler og bier, ifølge Miljøfakta.

Insektdøden truer med andre ord livsgrunnlaget vårt og påvirker hele verdikjeden. Det burde skremme livskiten ut av politikere, landbruk og næringsliv på samme måte som klimaendringer. Det gjør det ennå ikke. I hvert fall ikke i Norge.

Regjeringens nye tiltaksplan mot insektdød slaktes til og med av dens egen fagekspertise i Miljødirektoratet. I innledningen til tiltaksplanen skriver direktoratet like ut at «tiltaksplanen framstår som lite konkret, ambisiøs og forpliktende.» Strategien er full av «runde formuleringer»; tiltakene er verken konkret når det gjelder omfang eller framdrift, og sist men ikke minst, det følger ikke med nødvendige midler.

Det har tatt lang tid og mange statsråder å komme fram til et så dårlig resultat. En av de opprinnelige forslagsstillerne i Stortinget er i mellomtida blitt landbruksminister. Olaug Bollestad styrer nå en politikk og en næring som utgjør den kanskje største trusselen gjennom industrialisering og kulturlandskap som gror igjen, og som viser liten interesse for å endre kurs.

Da Bollestad i sin tid la fram forslaget sammen med to partifeller, svarte daværende miljøminister Vidar Helgesen at insektdøden «dreier seg om et sikkerhetsspørsmål» som truer velferd og økonomi verden rundt. Hvis det virkelig var regjeringens oppfatning, kunne vi forventet at det ble satt av midler og ressurser, og at de ulike sektorene ble pålagt å ta sikkerhetsrisikoen på alvor.

GIR PENGER: Mette Fredriksen var opptatt av å snakke om utvikling til et grønnere Danmark etter coronapandemien, og lover mye penger fra regjeringen. Video: Ritzau Vis mer

Pollinatorstrategien som ble lagt fram for et par år siden var et forvarsel om at det ikke kom til å skje. Den fikk stryk av miljøorganisasjoner som Sabima og World Wide Fund for Nature (WWF). Dagbladet skrev på lederplass at «norsk landbrukspolitikk er insektenes verste fiende» og regjeringen lar humla suse. Jo da, her er det metaforer nok å gå surr i, men kritikken ble ikke tatt nådig opp. Bare vent. Strategien skulle følges opp med helt konkrete og nødvendige tiltak, lovet regjeringen igjen. Løftet er nedfelt i Granavolden-plattformen.

Realistene i fagmiljøet fikk dessverre rett. Dette er egentlig overraskende. Dette er jo en typisk internasjonal gren hvor Norge tradisjonelt pleier å hevde seg. I stedet skiller vi oss fra land vi liker å sammenlikne oss med. Tyskland har satt av nesten en milliard kroner årlig til sin handlingsplan. Sverige skal bruke 70 millioner kroner de neste tre åra. Det arbeides for å få på plass en global naturavtale, «en Parisavtale for naturen». Samtidig må naturen sees som vårt immunforsvar i kampen mot klimaendringer.

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel, forsikrer at din og min innsats fortsatt er viktig. Striglete hager og sterile byrom innbyr ikke til humlesurr. Bønder som satser økologisk og mangfoldig, er gode veivisere. Men det som virkelig monner er statlige og kommunale tiltak i stor skala. Det krever en ny arealplanlegging for å ta bedre vare på kulturlandskap og annen natur. Det krever penger til forskning, formidling og frøproduksjon, til rausere tilskuddsordninger for å følge opp strategien. Det står søkere i kø for de få millionene som er bevilget.

Denne våren har igjen lært oss at det lønner seg å lytte til fagfolk og være godt forberedt på det verste. Hvis du ikke tror varslerne, sjekk frontruta neste gang du kjører bil. Fraværet av døde insekter er et illevarslende tegn.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer