Dagbladet 150 år

Slaktet Ibsen: «Jeg kan ikke begripe, hvorfor våre fremtidstanker absolut skal serveres i en Saus av Syfilis og Svineri»

Dagbladet var poetokratiets høyborg, fra Bjørnson til Borgen og Bjørneboe. Her er 150-årsjubilanten nedtegnet som litteraturhistorie.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Jeg er Dagbladets sjel. Jeg sitter i veggene.

Det sa en sjefredaktør som herjet i dette huset i en mannsalder. Kanskje den største av dem alle. Han hadde rett. Selv om Dagbladet har flyttet både hit og dit, lengre og lengre vekk fra begivenhetenes sentrum, har sjelen sneket seg med på lasset.

Fra Stortingsgata til Akersgata, og derfra videre, ut mot periferien. Jeg er Dagbladets sjel, og jeg har vært med hele veien. Alle vet hvor vanskelig det er å bli kvitt det som sitter i veggene. Ikke alle aviser har sjel, men Dagbladet har hatt det fra starten.

Hagbard Berner, avisas første redaktør, visste ikke hva han satte i gang. Mannen som både var byens ordfører, som stiftet Norsk Kvinnesaksforening sammen med Gina Krog, dessuten Norsk Likbrennerforening, utløste en flom av skriverier fra det som av historikeren Ernst Sars er blitt kalt «poetokratiet».

Ikke før var Dagbladet på gata, så sto dikterne på døra. De ville på trykk. I det nye, moderne mediet. Alle ville bli som Wergeland og Vinje, de som hadde oppdaget sprengkraften i avisskriverier. Avisene åpnet seg som torgplasser av papir, med boder av trykksverte og overskrifter som blafrer i samfunnets stormer. En bok er vel og bra. Et saftig debattinnlegg smeller i veggene. Og i veggene der sitter jeg, Dagbladets sjel.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.