Slang

Def Leppard er ett av disse, som bruker år i studio før de dukker opp med ei plate som maskinmelker spilletida til patosrock-elskende radio-og TV-kanaler. På «Slang» viderefører de sin perfeksjonerte mangel på ektespilte gitarer og nye ideer, og gjør til alt overmål et par håpløse forsøk på å henge med i tida. Men kreativt og nyskapende sett er bandet ikke-eksisterende.

Nå er det ikke noe folkekrav at Def Leppard skal rydde nytt land, men når de samtidig polerer og overproduserer mykheavyen sin så til de grader som på «Slang», framstår selv plastesken som CD-en er pakket inn i, mer pirrende enn innholdet på plata.