Slankeoperasjon blir skrekkhistorie

Amerikansk suksessdebutant beskriver kvalmende kroppslige hendelser i detalj.

HYPE: Amerikanske Carmen Maria Machados første novellesamling har blitt nominert til flere store priser. Foto: SOLUM BOKVENNEN
HYPE: Amerikanske Carmen Maria Machados første novellesamling har blitt nominert til flere store priser. Foto: SOLUM BOKVENNENVis mer

Det er sjelden jeg reagerer negativt på titler, men da jeg ble forelagt «Ekte kvinner har kropper», syntes jeg det hørtes ut som en nedstemt 8. mars-parole, eller et forfeilet kroppspositivistisk slagord.

Når et av sitatene først i boka i tillegg lød: «Gud skulle ha gjort jenter livsfarlige da han gjorde menn til udyr», ble jeg redd for at denne novellesamlinga ville bli en temmelig unyansert affære.

Men heldigvis viser den amerikanske debutanten Carmen Maria Machado et større spekter i disse åtte novellene enn først fryktet. Den norske tittelen kan hun heller ikke klandres for, på engelsk heter samlingen «Her body & Other Parties».

Skrekk, sex og samliv

Samlingen starter med novellen «Ektemannsstinget», som også er bokas mest velkomponerte. I den møter vi en seksuelt svært selvsikker kvinne som hele livet går med et bånd rundt halsen. Machado viser her mye av repertoaret sitt, historiene handler i sterk grad om sex, skrekk, kropp og samliv i ulike blandingsforhold. Linken mellom sex og skrekk er velbrukt, og Machado trekker veksler på en rekke typiske skrekktemaer og vandrehistorier, men hun skaper noe eget med dem. I novellen summerer hun i grunn opp sin egen framgangsmåte: «Når du tenker på det, har historier det med å smelte sammen som regndråper i en dam. Hver av dem er født på egen hånd fra skyene, men når de først har kommet sammen, er det ikke mulig å skille dem fra hverandre.»

Mindre er mer

Machado skriver lange og tettpakkede noveller. Hun viker ikke unna å beskrive kvalmende kroppslige hendelser i detalj:

«En utløper av verk og blod klatra opp nåla før den kollapsa av sin egen vekt og rant nedover beinet mitt som menstruasjonsblod med fritt utløp. Jeg fylte en halv dorull – billig dopapir, men likevel – med mitt eget blod, etter hvert som jeg tok alle kulene på rappen.»

Men hun lesser ofte på med så mye at novellenes budskap begraves i metafor- og idérikdommen. En av de tematisk enkleste novellene står derfor også fram som en av de beste. I «Åtte biter» forteller hun om en kvinne som gjennomgår en slankeoperasjon og opplever at det fjernede fettet blir værende igjen som en levende masse i huset, litt som det merkelige vesenet Odradek i Kafkas «Husfarens bekymring».

Machados metaforbruk når aldri opp til Kafkas, det ville også vært mye å forvente av en debutant, men hun viser lovende takter, selv om hypen er noe overdrevet i mine øyne. Oversetter Bente Klinge har gjort et godt arbeid, teksten klinger fint og naturlig på norsk.