Slapp mesterdetektiv

I alle Astrid Lindgrens bøker, uansett hvor hyggelig de synes å være på overflaten, finnes et element av alvor.

Dødsalvor, om du vil. Det er noe av grunnen til at de blir elsket av stadig nye generasjoner. Lindgren på film er noe ganske annet. Pippi, Mio og Karlsson har alle vært offer for større eller mindre grad av ufarliggjøring. De fleste blir for søte, noen også uspennende. Som denne.

Dette er den andre nye filmen om Mesterdetektiven Blomkvist. Og sammenliknet med den første faller den helt gjennom. Selv om den inneholder svært dramatiske elementer, blant annet kidnapping, industrispionasje, er den overraskende flat. Göran Carmback (også manusansvarlig) har valgt å regissere etter colour by numbers -metoden- fullstendig fantasiløst. Barn er et svært krevende publikum, og med den ballasten dagens unge har etter år med jevnlig inntak av film på TV og video, tror jeg de er mer kvalitetsbevisste enn noen sinne. Nok en gang: Les heller boka.