Slapp Santana, funky Herbie i Molde

MOLDE (Dagbladet): Først da Carlos Santana fant fram den gamle godteripakka med «Black Magic Woman» og «Oye como va» ble det mer fristende å klappe enn å gjespe. Da hadde det gått i liring og forkynnelse light i stive halvannen time.

Kompetent, grei og multirytmesterk latinrock, javisst, men «kompetent» er ikke nok til å holde publikum på tå hev når perkusjonister og trommeslagere insisterer på å spille ende- og til tider ørkesløse soli. Når en hederskront gitarhelt skal eksellere i egne klisjeer og en bra bassist flørter med Sting og Bjørk mens sjefen sjøl tar en røyk. Første del av Santanas utekonsert i Molde ble kort og godt en temmelig ordinær opplevelse, uten å bli direkte dårlig.

Mitraljøsegitar

I disse ører lød heller ikke Santanas verbaloppfordringer om fred, kjærlighet, lys og glede spesielt vederkvegende, selv om han sikkert mente hvert eneste ord og sparte oss for oppfordringen om ikke å glemme småfuglene.

Men det tok seg altså kraftig opp. Bandet låt plutselig tettere og mer interessert i det det drev på med, publikum ga respons, sola fordrev et fjærlett regn og soliene ble kortere. Santanas skiftesvis intense legatospill og mitraljøsegitar låt mer fokusert, og da han fikk selskap av Herbie Hancock, Bill Summers og en håndfull rytmesterke små romsdalinger på scenen helt på slutten, endte det hele på en måte godt etter drøyt to timer.

Funky

Men det skulle bli bedre. Etter en drøy times pause inntok Herbie Hancock og hans gamle funkband, Headhunters, scenen, og etter en funky, stilfull presentasjon av bandet bar det rett ut i en groove-fest som inneholdt det meste av det Santana innledningsvis hadde manglet. Med mye materiale fra den nye CD-en, «Return of the Headhunters!» lagde kvintetten en

overbevisende forestilling, og presterte å få den ofte utskjelte funkmusikken til å låte vital og moderne. Hancocks tangent- og klangfarge-mesterskap fornektet seg ikke, Mike Clark og Paul Jacksons tromme/bass-komp satt tett og samtidig med leken ledighet og Bennie Maupins arsenal av blåseinstrumenter farget musikken i alle nyanser fra blått og mørkere. Up-tempo eller balladeø- Herbie Hancock og Headhunters viste at «good musicianship» som oftest holder, uansett hva du kaller musikken. Hancock selv småpratet med publikum, flørtet og forklarte, og da han introduserte «Watermelon Man», ga publikum en respons som viste hvem som var kveldens vinner.

KONSERT

Carlos Santana

Publikum: 500

Headhunters & Herbie Hancock

Romsdalsmuseet, Molde

Publikum: 1 000