Slapt drama

Trivielt om nære relasjoner i småbyidyll.

«Blå dagbok» er ei bok om vanlige mennesker i en liten by i Massachusetts gjennom noen sommeruker. Men temaet er dramatisk nok. Hele byens yndling blir avslørt som voldtekts- og drapsmann. Forbrytelsen ble begått før han ankom byen, giftet seg med den lokale skjønnheten, og ble lokalsamfunnets store støtte. Avsløringen blir et stort sjokk for menneskene rundt ham. Kan dette være sant? Er dette samme mannen?

Så langt alt vel. Vi har et spennende plot for en kriminalroman. Men «Blå dagbok» er ingen krim. Alice Hoffman vil som vanlig noe mer. Hun vil si noe om sannhet, skyld og soning. Det får vi ikke mye av. Derimot får vi en enkel og lyrisk fortelling om mennesker i krise. På sitt beste er den vakker, mild i sine anskuelser om mennesker og natur. Men det er sjelden. Ofte forfaller Hoffman til dårlige og overlessede bilder, uten større kontakt med fortellingen. Særlig klok er boka heller ikke. Psykologien er overtydelig, særlig i teksten, men også i oppbyggingen av den dramatiske strukturen. Ikke direkte kjedelig, men langt på vei et stykke triviallitteratur.

Oversettelsen er grei, selv om oversetter kunne tatt seg litt større frihet til omskriving av amerikanske uttrykk.