Slapt, James

Taylor skuffer på sin første studioplate på fem år.

James Taylor (54) er en forutsigbar artist, men det er også noe trygt og godt over ham. Du veit som regel hva du får. Han har knapt utviklet seg musikalsk siden de første platene kom på slutten av 60-tallet. Arrangementene er ikke til å ta feil av, og det hjelper heller ikke stort på kreativiteten at han har funnet tilbake til Russ Titelman - som produserte «Gorilla» og «In The Pocket» midt på 70-tallet.

Svake sanger

«October Road» er Taylors femtende studioplate siden debuten i 1968 og hans første på fem år. Nå er det vel for mye forlangt at artister skal fornye seg hele tida, for man skal ikke skremme vekk fansen heller. Men kanskje en mellomting hadde vært å foretrekke?

For med et sånt bakteppe stilles det ekstra store krav til låtmaterialet. «October Road» er fullt av pene og pyntelige sanger i folkpopsjangeren, men mangler de du husker når plata er ferdig. Har du hørt Taylor før, har du på en måte også hørt disse nye låtene.

Julesang

Unntakene er den lett jazzinspirerte «Mean Old Man», den nydelige balladen «Caroline I See You» i et flott arrangement med piano, strykere og munnspill og - siden det ikke er lenge til jul (!) - Taylors første julelåt på ei studioplate, «Have Yourself A Merry Little Christmas».

Taylor har som vanlig med seg gode musikere, selv om Ry Cooders gitar er verre å identifisere enn Michael Breckers saksofon på tittellåten. En ny generasjon er også i ferd med å melde seg på, f.eks. synger Taylors datter Sally i koret på to låter. Plata er i handelen fra mandag.