Slapt om det onde

«En god elev» er historien om hvordan et prakteksemplar av en amerikansk gutt lar seg fange av nazismens ondskap. Dessverre ter den seg som en litt slapp pliktøvelse av en talentfull regissør.

Bryan Singer vant de flestes hjerter med «De mistenkte» for få år siden, en film som hanket inn to Oscar-statuetter og påførte mannen et sterkt forventningspress foran denne oppfølgeren.

Han har her tatt for seg en kortroman av Stephen King, en forfatter som har levert mye spenning til lerretet.

«En god elev» inneholder da også nok ingredienser til å skape både fortettet drama, uhygge og forstand, men ingen av delene blir skikkelig forløst.

Ikke troverdig

Brad Renfro spiller Todd Bowden, en umåtelig kvikk 16-åring som opparbeider en intens interesse for nazismen etter å ha lært om uvesenet på skolen.

Når han oppdager Arthur Denker (Ian McKellen) i nabolaget, tar det ham svært kort tid å forstå at mannens egentlige navn er Kurt Dussander, tidligere torturist fra Bergen-Belsen og Auschwitz.

Todd går altså Mossad en høy gang som nazijeger, og allerede her får filmen et troverdighetsproblem.

Gutten vil vite alt om fortidas forbrytelser fra en førstehånds kilde. Den alkoholiserte stornazisten og mønstereleven drives inn i et gjensidig avhengighets- og utpresningsforhold.

Overflatisk

Singer etablerer ikke tilstrekkelig intensitet mellom hovedpersonene, før han legger i vei på sin noe overtydelige reise i ondskapens verden, inkludert umotivert dyremishandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

McKellen er en glimrende skuespiller, som aldri får nok motstand i unge Renfro.

Vi inviteres til å reflektere over ondskapens natur og hvordan ondt avler ondt, men regissøren lodder ikke dypt nok i karakterene. Resultatet blir pretensiøst og overflatisk.

<B>LEKSE I NAZISME: Tidligere stornazist (Ian McKellen) underviser studenten Todd (Brad Renfro) om krigens redsler.