Anmeldelse: Klare Hveberg - «Lene din ensomhet langsomt mot min»

Slapt om kåt professor og genial studine

Ambisiøst, men ikke helt vellykket, om matematikk, estetikk og ulykkelig kjærlighet.

DEBUTANT: Klara Hveberg 1(974) debuterer med romanen «Lene din ensomhet langsomt mot min». Hun har en doktorgraden i matematikk med en avhandling om fraktal geometri. Foto: Aschehoug.
DEBUTANT: Klara Hveberg 1(974) debuterer med romanen «Lene din ensomhet langsomt mot min». Hun har en doktorgraden i matematikk med en avhandling om fraktal geometri. Foto: Aschehoug.Vis mer

Lene din ensomhet langsomt mot min

Klara Hveberg

4 1 6
«Knapt og godt»
Se alle anmeldelser

Den svært begavede matematikkstudenten Rakel forelsker seg i universitetsprofessoren Jakob. Han lover å forlate kona når barna blir store nok. Rakel gir ham et år, to år, ti år. Ingenting skjer. Rakel blir syk.

Student møter lærer

Tematikken i Klara Hvebergs debut er med andre ord ikke særlig original. Det er den gamle historien om student og lærer, om hemmelige møter, feighet, brutte løfter. Likevel er forholdet bare en slags rammefortelling om det som egentlig er en kunstnerbiografi. Vi følger Rakel fra hun er liten. Et ensomt og ekstraordinært lite barn, som heller velger tallenes mysterier og fantasivennen David, enn det virkelige liv.

En gjennomgående tematikk er den nære forbindelsen mellom tall, estetikk, poesi og musikk: «Noen ganger lurer jeg på om hele livet mitt har vært en søken etter skjønnhet. Skjønnhet i matematikken, skjønnhet i litteraturen og i musikken. Jeg føler at det å skape matematikk og det å skrive skjønnlitteratur er nært beslektet. Mens forfatterne er poeter i språkets univers, søker matematikerne poesien i universets språk».

Reinkarnert matematikkprofessor

Parallelt med fortellingen om Rakel har Hveberg bakt inn historien om verdens første kvinnelige matematiker, russeren Sofja Kovalevskaja (1850-1891), som også ble kjent for sine barndomserindringer. Etter hvert blir det en uttalt parallell mellom de to «Hvis de som tror på reinkarnasjon har rett, har Rakel kanskje vært Sofja Kovalevskaja i et tidligere liv».

Hveberg har selv doktorgrad i matematikk, og har utgitt sakprosaen «Flervariabel analyse med lineær algebra» (2012). Hun skriver behagelig, knapt og godt, med en naiv nærmest barnlig tone, spesielt de mange barndomserindringene. Det er likevel noe hun ikke helt har fått til i denne boka. Det blir etter hvert ingen bevegelse i handlingen, og mot slutten går fortellingen nærmest i oppløsning. De store temaene og de mange forbindelsene blir hengende i løse lufta, og det blir for ambisiøst og vagt til å bli en virkelig god roman.

.